Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Rydd plass for flere amatører

Pendelen svinger i norsk toppfotball. Nå må flere spillere ta seg jobb ved siden av sporten.

KOSTNADSBEVISSTE: Kongsvinger tapte sin siste kamp mot Hamkam, men Ørjan Berg Hansen (t.v.) og KIL er på vet mot Tippeligaen. Det skjer med lavbudsjett. Foto: Arnt E. Folvik
KOSTNADSBEVISSTE: Kongsvinger tapte sin siste kamp mot Hamkam, men Ørjan Berg Hansen (t.v.) og KIL er på vet mot Tippeligaen. Det skjer med lavbudsjett. Foto: Arnt E. Folvik Vis mer

||| OM Kongsvinger kommer tilbake til Tippeligaen med et mini-budsjett, er det enda et tegn på en historisk endring av arbeidsvilkårene i norsk proffotball.

Den blir ikke så proff lenger: i hvert fall ikke hvis profesjonaliteten kun måles i størrelsen på klubbenes budsjetter eller i lønnsslippen til de ansatte fotballspillerne. Utvider sporten det perspektivet, er det til og med nye muligheter å hente i en idrett som det siste året har brukt det meste av kreativiteten til å trimme av seg det unyttige fettet.

IKKE minst Kongsvinger vet hva det vil si. Da laget tidligere i høst lot trener Tom Nordlie forsvinne til FFK, slapp de også noen ekstra utgifter. De siste års kamp mot bunnlinja er bakgrunnen for at klubbledelsen nå sier at de vil fortsette neste år på et tilnærmet 1. divisjonsbudsjett uansett om det blir opprykk.

Det betyr at klubben  i Tippeligaen eventuelt skal klare seg med rundt 20 millioner; omtrent halvparten av det de fattigste nå bruker i den serien. Selv om smått legendariske Kongsvinger Idrettslag slik kan bli den første toppklubben som spiller i Tippeligaen med de pengene de har,  skal vi  foreløpig spare på rosen. Økonomisk sett har KIL aldri vært noe lysende unntak i norsk toppfotball. Vel har de i tiår levert gode fotballprestasjoner fra skrinne kår ved svenskegrensa, men underveis er det også der i småbyen blitt svidd av penger uten dekning.

Det virkelig nye er at et KIL på sparebluss inn i Tippeligaen passer med lyssignalene fra andre norske lokalsamfunn som har begrensete midler til å spille bort på det beste fotballaget.

I ÅRETS 1.divisjon konkurrerer Kongsvinger med Mjøndalen og Tromsdalen, to ellers ulike klubber som begge representerer denne nye nøkterne holdningen.

Snittlønningen i Mjøndalen var ved sesongstart 85 000 kroner og da forandrer det lite på sparsommeligheten at spillerne seinere har fått en beskjeden lønnsøkning fordi 1.divisjonsoppholdet har utviklet seg så bra for dette annerledes-laget:

•• Mjøndalen er en norsk toppklubb der spillere ikke har fotball som hovedbeskjeftigelse.

Det er slike klubber som kommer til å bli stadig vanligere på det nestøverste nivået i takt med de dalende økonomiske pilene, og det behøver altså ikke å bety at den sportslige utviklingen går samme vei.

HELT siden Fotballtinget i 1965 ga klubbene lov til å premiere spillerne sine med 600 kroner pr. år forutsatt at dette beløpet ble utbetalt som en gjenstand med varig verdi, har det vært en premiss i sporten at bedre betalte spillere betyr bedre fotball.

Dette har vært bakgrunnen for den stadig økende kapitalutvidelsen i norsk klubbfotball. Først med non-amatør vedtaket i 1984 som ennå pliktskyldigst regnet med at spillerne ville ha en annen inntekt utenfor sporten; så med innføringen av en utilslørt proffotball fra 1991. Deretter har både lønningene og budsjettene steget uavbrutt før finanskrisa flomlyste det alle fotballentusiaster visste så alt for godt:

•• Norsk klubbfotball lever —og har alltid levd — fullstendig over evne.

Spørsmålet nå er hvorvidt sportens elite endelig må tilpasse seg hverdagen som de fleste andre norske toppidrettsutøvere.

SAMTIDIG ligger det en ren sportslig utfordring ved det å utfordre den tilsynelatende automatiske sammenhengen melllom kapital og suksess. Det er ikke gitt at den er så åpenbar. For hvorfor har norsk klubbfotball  gjort det dårligere enn på lenge nettopp i de sesongene da den har hatt mest penger til disposisjon?

Svaret på det spørsmålet er sammensatt, men det må trigge gode ledere og trenere å finne andre suksessverktøy enn stadig mer penger. Det er her en annerledes sammensatt spillergruppe med plass til unge folk som oftere ser utenfor fotballbanen, like gjerne kan gi bedre resultater.

Flere andre idretter har topputøvere som kombinerer sport med noe annet, ganske enkelt fordi en mer helhetlig tilværelse også kan løfte sportsresultatene. Det beste eksempelet er håndballjentene uten at det er noen grunn til å sammenligne det internasjonale nivå i den sporten med den mektige fotballen.

DERIMOT er det grunn til å vende seg til en hjemlig toppfotball som ikke er så proff lenger.  Der begrepet til nå har omfattet  hele Tippeligaen, mye av 1.divisjon og noen spillere i 2.divisjon, vil sporten sprekke et sted på midten.

Mens Kongsvinger kanskje blir første lag i Tippeligaen med en og annen non-amatør i stedet for proff, kommer det meste av 1.divisjon sikkert til å gli tilbake på et nivå der spillerne kombinerer fotballen med utdannelse eller andre yrker.

De beste fotballspillerne våre blir kanskje ikke helt de glade amatører igjen, men vi som ser på kan fort bli like lykkelige.

Esten O. Sæther er landslagstrener i futsal (innendørsfotball) og kommentator i Dagbladet    

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling