Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Rykker fra alle

OBERSTDORF (Dagbladet): Akkurat nå ser Norge ut som Marit Bjørgen alene på toppen etter den lange VM-mota. Alle konkurrentene er vekk, selv om det ikke virket slik i det forrykende hopprennet i går kveld.

Med to gull på skistadion og sølv i hopp er nasjonskampen i praksis vunnet. Fortsatt er det fire øvelser igjen for vinterstormakter som Russland og Tyskland til å hente oss inn, men selv den mest nasjonalistiske medaljeteller trenger ikke å ligge våken inn i søndagsnatta av den grunn.

Dette mesterskapet har bare ett land som vinner.

Gjerne også i Schattenbergbakken i kveld når alle de fire norske gutta i toppform teller.

FOR I VINNERLANDET er det tett mellom de beste. Den flotte hoppinnsatsen til tross: Gårsdagens råeste sport kom i bånn av bakken.

Før Marit Bjørgen akselererte opp den siste sprintkleiva var det som om rumpa hennes tok sats helt nede i snøen. Rykket som fulgte de par hundre meterne bratt oppover, overgår absolutt alt som er vist i kvinnelangrenn.

Eller i herrelangrenn for den saks skyld:

-  Marit gikk bakken fortere enn de fleste i guttefinalen, mener NRKs kommentator Åge Skinstad.

Han vet hva han sammenlikner.

FOR NOEN år siden var Skinstad selv i Norgeseliten; omtrent på det nivået han nå tror Marit fosser fra. Det krever selvinnsikt å skjønne at det verdens beste langrennsjente presterte i går egentlig sprenger gamle kjønnsgrenser.

Bente Skari var en flott løper med en perfekt, klassisk teknikk; men alle de gangene hun vant, var det i hvert fall mulig å se konkurrentene.

Når Marit Bjørgen er på sitt maksnivå, finnes det ingen jenter i nærheten.

SÅ SUVERENE er ikke de norske sprintgutta. Sannsynligvis er fortsatt en frisk Axel Teichmann verdens beste langrennsløper; i konkurranse med Frode Estil.

Men Tor Arne Hetland og Tore Ruud Hofstad har noen egne kvaliteter som gjør at de begge står igjen etter dette mesterskapet som bedre medaljeplukkere enn tyskeren.

Hofstad har en nær mekanisk perfekt padleteknikk på snø som gir ham en marsjfart få følger. På to dager har han sprengt verdenseliten fra tet. Det er uvanlig i skøyting.

Dessuten har Hofstad et kvikt hode. I sin første sprintstart i par med Hetland så det ut som om de to ikke hadde gjort noe annet det siste tiåret enn å knekke stafettkoder sammen.

TOR ARNE HETLAND er tidenes langrennssprinter med fem finaler av fem mulige. Når en guttunge fra snøfattige Egersund har samlet tre OL- og VM-gull i langrennssportens mest tilfeldige øvelse, viser det et sjeldent konkurranseinstinkt.

Tor Arne selv viser mest glede. Han er en av langrennsgutta som på noen år har forandret sporten fra lange, sære skogsturer til et friskt idrettsshow med rekordstort VM-publikum.

Sånt krever personlighet.

DET ER noen flotte norske typer i bakken også, selv om Janne Ahonen fortsatt setter den sportslige standarden.

For det er ingen tvil om hvor de personlige seirene var størst i går: Hos Lars Bystøl som forandret bylivet sitt totalt for å lykkes som hopper, og som var et nedslag bak bronsen. Utenfor bakken står han uansett støtt. Eller hos Sigurd Pettersen som er tilbake i verdenstoppen etter noen dager på badevekten og med en kroppsform som egentlig er altfor ny for slike prestasjoner.

Gi begge ett år til med forandring, så har Roar Ljøkelsøy et topplag rundt seg.

Hvis ikke det holder med tida fram til lagkonkurransen i kveld.

Innen den tid har Norge uansett rykket fra alle.