Erling Braut Haaland og Usain Bolt toppfart

Rykket vekker oppsikt

Fortsatt langt opp til Usain Bolt og Karsten Warholms nivå, men det er mye mer enn Erling Braut Haalands toppfart som imponerer.

FOTBALL IKKE FRIIDRETT: Alf-Ingve Berntsen, Erling Braut Haalands i ung alder, forteller hvordan Dortmunds stjerneskudd trente som ung gutt. Video: Rødt Kort Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I SISTE kamp for Dortmund ble Erling Braut Haaland målt til en toppfart på 36.04 km/t. Det var ny bestenotering for sesongen 2020/21 i den tyske Bundesliga, en serie som er ranket som verdens tredje beste.

Rekorden gjør at internasjonale fotballskribenter nå løfter den unge nordmannen opp til gruppen av de aller kjappeste i sporten:

- Er Erling Haaland, Dortmunds stjerne, verdens raskeste fotballspiller?, spør britiske Give Me Sport, og svarer selv ja.

Det kan virke litt kjapt siden den beste tida som ble målt i Premier League forrige sesong var Manchester City-backen Kyle Walkers 37,8 km/t mot Chelsea. I 2019/20 ville tilsynelatende ikke Haaland vært blant de 10 raskeste engang, mens den nye rekorden hans fra sist lørdag bare to sesonger tidligere hadde slått alle noteringer fra Premier League.

Disse målingene av høyeste hastighet i fotball er altså en såpass ny teknologi, at det er grunn til å være litt forsiktig med å sette tider målt i ulike sesonger og serier opp mot hverandre.

Dessuten er det er noe annet med Haalands fartsegenskaper som kanskje er vel så interessant som akkurat den eksakte høyeste hastighet.

NORGES fremste sprinttrener Leif Olav Alnes er opptatt av det. Som alle andre er han imponert over hvor fort en så fysisk massiv spiller som Haaland beveger seg, men det er selve akselerasjonen som opptar mannen bak Karsten Warholms ekstreme framgang:

- Det ser ut som Haaland tar hastighet svært fort, uten at jeg har noen målinger som viser det. Samtidig speiler denne akselerasjonen to momenter. Både selve fartsøkningen og evnen til å gjennomføre rykket til rett tid, sier Alnes som før han ble skadet i en bilulykke selv var raskere enn alle juniorene i Norge.

Men en 100 meter tid på respektable 10,8 er ikke nødvendigvis gull verdt på fotballbanen. Det skjønner denne allsidige treneren, og forteller en personlig historie som viser akkurat det:

- Jeg gikk på Idrettshøyskolen sammen med Einar Jan Aas som seinere ble hentet til Bayern München som første nordmann i Bundesliga. Den gangen visste jeg at jeg var mye, mye raskere enn Einar, sier Alnes og fortsetter:

- Men nesten hver gang jeg skulle bruke farten min i dueller på fotballbanen, var han foran meg. Bare fordi han skjønte så mye bedre hvor og når han skulle løpe.

DET er jo den raske oppfattelsen og det voldsomme rykket som langt mer enn selve topphastigheten skaper det internasjonale hysteriet rundt spissfenomenet Erling Braut Haaland. Det er derfor Warholms trener bruker å ha et standardsvar når han blir spurt om hva Dortmund-spilleren kunne ha prestert på tartandekke:

- Haaland skal ikke drive med friidrett. Han skal spille fotball.

Det var kanskje noe andre som tenkte annerledes i fjor vinter da italienske Sky Sport klokket av en 60 meter på Haaland i Champions League-kampen mot PSG til 6,64 sekunder.

Verdensrekorden på den distansen er 6,34 satt av amerikanske Christian Coleman; altså bare 30 hundedeler raskere enn en norsk fotballspiller på gress.

PARODI: Denne parodien på Erling Braut Haaland går viralt i sosiale medier. Tiktok: @chillimcfreund Vis mer

MEN så var det fordelen med fotballspillerens flying start da. Det var derfor sprinteren Even Meinseth som akkurat hadde blitt norsk mester på en dårligere tid (6,83) med et glis tvitret at han når som helst ville møte Haaland til duell på 60 meter for «å sette ham på plass»:

- Han er sinnssykt raskt, men det er forskjell på å være rask på fotballbanen og på friidrettsbanen. Han er bare ni hundredeler bak norgesrekorden, men han starter i fart. Det er ikke så lett å sammenlikne, sa Meinseth til Dagbladet den gang.

Det ble ingen duell, men Meinseth kan være ganske så trygg.

NÅR måling av maksfarten skjer under gunstigst mulig forhold, kan den bli betydelig høyere enn imponerende 36,04 km/t som altså Haaland presterte lørdag.

Da Usain Bolt satte sin rekord med 9,58 på 100 meter under VM i 2009, ble han høyeste hastighet målt til 44,72 km/t. Det skjedde på et punkt mellom 60 og 80 meter ut i løpet. Snitthastigheten til Bolt i dette gulløpet var på 37,58 km/t; altså lavere enn det Kyle Walker ble målt til i Manchester City-drakt og fotballstøvler på en gress i fjor sommer (37,8).

Karsten Warholm ligger til sammenlikning på en ganske jevn fart på 40,5 -til 41,0 km/t når han kjører flygende drag på 30 meter under trening.

WARHOLM er kjent for å være blant de røffeste når det gjelder konkurranseprogram. Som tidligere 10-kjemper har han også gjennomført både 400 og 400 meter hekk i mesterskap, og opplevd ekstrem belastning og smeller på vei fram til dagens skyhøye nivå:

- Løper jeg ikke dobbelt program, vet jeg ikke hva jeg går glipp av, forklarte Karsten gamblingen til utenlandske journalister under det mesterskapet. Utviklingen seinere har vist at han gjorde rett.

I fotball er dette trøkket komprimert inn i en kamp. Der avgjør nivået i de repeterende spurtene gjennom 90 minutter pluss som regel mye mer enn målt maksfart i en enkelt spurt.

NETTOPP den forståelsen av gjentatt høy hastighet har endret sporten det drøyt siste tiåret. Det meste av treningen blir lagt opp til evnen til å holde like stor fart hele kampen ut. Samtidig er datainnsamlingen fra de store mesterskapene fokusert på antall spurter og nivået på dem.

Et norsk forskermiljø på Idrettshøyskolen gjorde for noen år siden en interessant studie i dette. Boka "Anaerobic conditioning of soccer players" av Shaher A.I. Shalfawi trekker fram nødvendigheten av spesifisitet og riktig periodisering av treningsarbeidet for å oppfylle de kravene som moderne fotball stiller til repeterende hurtighet.

Også der er Erling Braut Haaland kommet langt. Evnen hans til å presse fram serier med toppspurter, blir stadig bedre. Og han er bare 20 år.

Og skal aldri bytte fotball med friidrett.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer