Emil Iversen NM på ski 2019

Ryktene om Emil Iversen var helt sanne

Innfridde alles forventninger på hjemmebane.

STOR DAG PÅ HJEMMEBANE: Emil Iversen vant sitt første NM-gull hjemme i Meråker. Det lover godt før VM. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet
STOR DAG PÅ HJEMMEBANE: Emil Iversen vant sitt første NM-gull hjemme i Meråker. Det lover godt før VM. FOTO: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

ALLEREDE tidlig i sommer begynte det å gå rykter i langrennsmiljøet om Emil Iversens store framgang. Da hadde 28-åringen tatt et kritisk oppgjør med seg som skiløper, og forstått at han hadde vært for utålmodig i forhold til all testingen av nye treningsformer.

Nå er det åpenbart at ryktene var helt sanne:

  • Emil er inne i sin beste sesong noensinne.

Dagens 15km klassisk i NM i en røff løype hjemme i Meråker var ikke noe internasjonalt medaljeløp, men en klar beskjed om at han er tilbake på nivå etter noen uker med sykdom.

Og ett av Norges største håp på flere distanser i VM.

BAK denne framgangen ligger det en ny erkjennelse av hva han trenger for å bli den beste utgaven av seg selv. Emil er en kunstner i snøen. Han har ikke noe stort oksygenopptak, og er blant sportens svakeste eliteløpere under sommertreningen. Men ikke svakere enn at han presterer glimrende så fort de hardeste øktene ligner på arbeidskravene i sporet. I oppkjøringen til denne VM-vinteren har han for eksempel vært blant landslagets sterkeste i skigang med staver; såkalte «elghufs».

Det sentrale i sesongforberedelsene har vært å holde seg trofast til den tradisjonelle norske tankegangen om hva som er mest effektiv trening for langrenn. Det betydde at Emil som de andre på landslaget, ikke har vært over 10 prosent harde økter. Sist sommer og høst ble stort treningsvolum det viktigste.

HYLLES: Emil Iversen ble hyllet på hjemmebane i Meråker, etter at han vant sitt første individuelle NM-gull. Video: Bjørn Langsem Vis mer

FOR å sikre overskuddet har Emil trent mye mer hjemme i Meråker. Det ligger fin symbolikk i det. Det siste drøye halvåret er han blitt bedre enn noen gang nettopp i denne bygda med det skigymnaset der navn som Frode Estil og pappa Ole Morten Iversen forvalter det tradisjonelle norske synet på langrennstrening.

Resultatene har vært imponerende på spesialdistansen 15km klassisk. Etter den internasjonale starten i Ruka der han ble andremann 19 sekunder bak Alexander Bolsjunov, fulgte han opp med seier under fellesstarten i Tour de Ski i Oberstdorf. Der spurtet han ned italienske Francesco di Fabiani og russiske Sergej Ustjugov, mens Bolshunov slapp før oppløpet.

DET betyr at det bare er Iivo Niskanen i form som mangler for å sjekke hvor Emil Iversen står mot de aller sterkeste på denne distansen. Da finnen knuste all motstand i Otepää for snaue to uker siden, var Emil småsjuk hjenmme i Meråker.

Der gjorde forøvrig Niskanen et formidabelt klassisk løp med god avstand til Bolshunov (16 sekunder) og hele 46 sekunder raskere enn beste nordmann (Didrik Tønseth nummer tre). Duoen Niskanen/Bolshunov satt en ny standard for klassisk langrenn i OL sist vinter. Sesongens norske hovedmål er å utligne forskjellen opp til disse to på intervallstart.

Da er det nødvendig med en fornyet utgave av Johannes Høsflot Klæbp eller en mer enn god Emil Iversen.

I NM så vi bare glimt av det siste. Det som holdt mot to toppløp fra Martin Løwstrøm Nyenget og Hans Christer Holund, er ikke bra nok mot de beste finnene og russerne i dag. Men det er et fint utgangspunkt for å følge dem om tre uker. Og det er det eneste som teller.

Emil har tatt konsekvensen av sine egne mål om å lykkes på en individuell distanse i et mesterskap. Det var derfor han la om treningen sist sommer, strammet enda et hakk inn på en hverdag der jobben som skiløper prioriteres klart først og konsentrerte formutviklingen om VM.

Det siste betydde for eksempel å kutte ut Tour de Ski mens han var som best. Der og da var det ikke populært hos noen i det internasjonale langrennsmiljøet, men Emil gjorde ikke noe annet enn å forholde seg til den VM-planen han hadde lagt opp på forhånd.

OM den funker helt inn, gjenstår å se.

Foreløpig ser vi uansett en norsk, klassisk skiløper som er blitt like god som ryktene fortalte.

FOTNOTE: Therese Johaug sitt gulløp på 10km er sannsynligvis ett av de beste rennene noen kvinne har gått på ski. Det skjer nettopp fordi hun med god hjelp av Pål Gunnar Mikkelsplass er teknisk sikrere enn noen gang, og rimer bra med Dagbladets kåring av Norges 100 beste langrennsløpere. Flotte prestasjoner også av Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Heidi Weng, mens Ingvild Flugstad Østberg er på fin vei mot god VM-form. Der stiller Norge sterk på alle distanseløp.