Ski-VM 2021: Jelena Välbe med dopinganklager mot Therese Johaug og Norge

Ryktene slår tilbake

Jelena Välbe skulle bortforklare manglende russisk suksess, og angrep Therese Johaug. Så skjedde det noe overraskende.

LEKENDE LETT: For en uke siden utklasset Therese Johaug konkurrentene sine såpass at hun kunne synge på vei til VM-gull på 3-mila. Det synes Russlands langrennssjef Jelena Välbe er mistenkelig, og sprer rykter om juks bak Therese Johaug og norsk langrenn. Men nå blir Välbe plutselig selv angrepet på hjemmebane for å spre mistro. VIDEO: Ljosland Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

RUSSLANDS mektige langrennssjef Jelena Välbe har fått overraskende motstand på hjemmebane etter å ha spredd rykter om norsk dopbruk. Forleden angrep hun Therese Johaug stygt i et intervju med RIA Novosty etter 3-mila i VM:

- Alle skjønner jo at en kvinne ikke kan vinne nesten alle distanserennene de tre siste åra, sa Välbe om Therese, og fortsatte mistenkeliggjøringen:

- Og til og med tre minutter foran nummer to. Vel du må være enig; det får deg virkelig til å lure, hintet den øverste sjefen for russisk langrenn.

Jelena Välbe har slengt ut sånn før. Hver gang det russiske laget hennes er blitt slått, har hun mer enn antydet at det er på grunn av norsk tusking. Slike angrep kommer med andre ord ganske ofte:

- Det er plagsomt fordi dette er et lag med astma. Men så lenge sånt er godkjent av leger, så får ikke vi gjort noe, sa hun etter Tour de Ski i 2016.

- Vi er best i klassen for de friske, fortsatte hun etter forrige VM i 2019 den gang Norge vant nesten alt.

Det gjorde jo norske langrennsløpere på nytt i Oberstdorf nylig, og da var det tid for enda en runde med rykter om hva som angivelig skjer bak fasaden i norsk langrenn. Men denne gangen skjedde det i stedet noe overraskende i Russland.

Plutselig våget vettuge folk på hjemmebane å tale Jelena Välbe midt imot.

I ET radioinnslag kom den kjente sportskommentatoren Gennady Orlov med et tydelig krav til Välbe:

- Hold deg til fakta!

Den svært rutinerte radio -og TV-kommentatoren Orlov (76) var drepende spydig fordi Välbe i et intervju etter ski-VM forklarte den norske dominansen med juks:

- Välbe anklager nordmennene for å ha uante krefter; det betyr doping. Men da trenger vi fakta. Hva er det egentlig hun har av sånt, spurte Orlov på radiokanalen «Echo of Moscow», og svarte selv:

- Kjære utøvere, hun har bare sin egen mening!, påpekte han bitende.

I TO viktige verdensmesterskap på rad i nasjonalidrettene skiskyting og langrenn har forskjellen mellom stormakten Russland og lille Norge vært påfallende.

Mens Norge var desidert beste nasjon i skiskytter-VM med 7 gull, 3 sølv og 4 bronse; altså totalt 14 medaljer, måtte russerne nøye seg med en enslig bronsemedalje.

Det gikk bedre uka etter i langrenn; den eneste sporten som betyr noe for Russland under ski-VM i nordiske grener. Der ble det greie 1 gull, 3 sølv og 1 bronse på russerne, men det blekner mot Norges 9 gull, 5 sølv og 4 bronse.

DENNE åpenbare forskjellen i sportslig kvalitet ser russiske sportskommentatorer bedre enn noen, og da blir Jelena Välbes faste forklaring etter mesterskap litt spinkel:

- Fem medaljer i langrenn er veldig bra. Da er vi I hvert fall i utvikling, mente Orlov, men minnet om at de norske langrennsløperne tok 18 medaljer og at Norge dominerte i skiskyting:

- For å si noe sånt som Välbe, må du i det minste ha fakta å komme med. Klarer hun å finne det, er situasjonen en annen, fortsatte han, og plasserte den norske suksessen i ski-VM inn i en større sammenheng:

- Hele verden lurte på hvorfor Bolt løp så fort. Men han løp tross alt fort hele tida. I skiskyting var Bjørndalen desidert best, men også han vant jo hele veien, minnet Genady Orlov russerne om.

Akkurat det med Ole Einar Bjørndalens naturlige klasse skjønner det russiske sportspublikummet bedre enn alle. Ingen utenlandsk sportshelt har noen gang vært så populær i Russland som ham. Etter to tiår på toppen og 94 verdenscupseire i skiskyting, er Bjørndalen ikke mistenkt for noen ting. Derimot elsket.

Det vet den russiske sportskommentatoren, og det gjør kritikken hans av Välbe så røff og viktig.

BURDE IKKE SPREDD RYKTER: Jelena Välbe fortalte tull om norsk langrenn i intervju etter VM. Det slo ikke helt an i Russland. FOTO: Lise Åserud / NTB
BURDE IKKE SPREDD RYKTER: Jelena Välbe fortalte tull om norsk langrenn i intervju etter VM. Det slo ikke helt an i Russland. FOTO: Lise Åserud / NTB Vis mer

FOR nå er det på tide at også Jelena Välbe begynner å brukte fakta i stedet for å spre rykter:

Påstandene til Välbe er altså meningsløse, men sånt gidder ikke langrennssjefen å sjekke engang før hun fyrer løs. Nå slår sånt plutselig tilbake.

Ryktene om norsk tusking hadde nok gått greit i et annet klima, men Klæbo-saken er i ferd med å endre tonen i russisk sportsdebatt.

De siste dagene har ikke fiendebildet av Norge lenger vært så entydig.

DENNE russiske interessen for konkurrentenes personlige sykejournaler startet rett etter avsløringen av den statlige dopingsvindelen i Russland før, under og etter Sotsji-lekene.

I juni 2018 kom Richard McLarens første rapport om denne svindelen. Verdens Antidopingbyrå (WADA) forsøkte å få utestengt Russland fra de kommende sommerlekene i Rio, og russerne svarte rett etter med en serie stjålne sykejournaler.

Disse journalene var hentet fram fra WADAs nettarkiv av den russiske hackergruppen Fancy Bears; en slags underavdeling av det russiske hemmelige politi. Hackingen lot alle se at for eksempel den amerikanske turneren Simon Biles hadde medisinske fritak på grunn av ADHD: en medisin hun hadde brukt fra hun var barn.

Poenget var å diskreditere Russlands konkurrenter. Vise at deres suksess var like medisinsk betinget som russerens eget avslørte svindelprogram.

DETTE politiske trikset fungerte kanskje blant hjemmepublikummet, men overbeviste ikke internasjonalt:

- Det er ikke noe alarmerende i noen ting her. Dette er helt normalt, kommenterte den tidligere australske antidopingsjefen Richard Ings fritakene til Simon Biles. Ings har ofte vært kritisk til dopingholdningene i vestlige idrett, men forklarte hva russernes datainnbrudd egentlig avslørte:

- Problemet her er bare brudd på personvernet, sa han til BBC den gang.

Likevel var dette en hacking som fortsatte systematisk helt inn til sist vinter-OL da IOC ble angrepet fordi organisasjonen utestengte Russland fra lekene.

Om ikke disse datainnbruddene frikjente russerne selv, bidro de til en voksende debatt om medisinske fritak. At det søkelyset er viktig, viser for eksempel saken rundt TUE og britisk proffsykling.

MEDISINSKE fritak skal i utgangspunktet sikre at utøvere får sjansen til å konkurrere selv om de blir behandlet for ulike kroniske sykdommer. Systemet er strengt regulert gjennom Verdens Antidopingbyrå (WADA), men i praksis vil det være ulike behandlinger fra land til land. Det er derfor de nordiske landene har startet et samarbeid for å sikre likest mulig medisinering på tvers av grensene.

I Norge må de rundt 5 000 som er definert som toppidrettsutøvere søke om fritak på forhånd. Det fungerer bra hos oss, men i mange nasjoner er det for utøvere som benytter seg av denne retten til å bruke en nødvendig TUE. Det gjør at disse utøvere risikerer å bli straffet for brudd på dopingreglene i saker de kunne ha unngått med en vanlig søknad.

tross av Välbes gjentatte beskyldninger, er norsk langrenn slett ikke i noen gråsone med hele landslag fulle av medisinske unntak fra dopingreglene:

- Välbes uttalelse vedrørende TUE (medisinsk fritak) i det norske laget stemmer ikke, forklarte landslagslegen Øystein Andersen; Skiforbundets medisinsk ansvarlige, til Dagbladet forleden. Nå er det altså ingen norske toppløpere som har TUE:

- Ved tilstander som trenger akutt behandling, kan det være behov for å søke om medisinske fritak i etterkant av behandlingen. Dette hører heldigvis med til sjeldenhetene, og har hendt en håndfull ganger de siste fire år, fortalte han.

ASTMAMEDISINERINGEN i dette norske langrennsmiljøet ble troverdig gjennomgått av uavhengige internasjonale fagfolk for fire år siden. Den frikjennende rapporten fra dette utvalget stoppet mistenksomheten her hjemme, og hos de konkurrentene som har vært interessert i å sette seg inn i de ellers svært relevante problemstillingene rundt yrkesrelaterte lungeskader i forbindelse med utholdenhetsidrettene.

At russerne nå selv utfordrer den løse praten til Jelena Välbe, forteller at Russland i beste fall kan bli med på en slik etisk debatt om medisinering på en ordentlig måte.

Får den flotte oppførselen til Johannes Høsflot Klæbo langvarig effekt også her, begynner virkelig denne 5-mila i Oberstdorf å få betydning som langt overgår dramatikken om VM-gullet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer