Rystet - ikke slått

Rundspilt av Sverige og med et heldig poeng, ser England ut som en hype som før. Men dette er i hvert fall et engelsk lag til å like.

Før har det mest vært gammel kjærlighet som ga grunn for å heie på England i et VM. Men Sven -Gøran Eriksson har tatt fornyelsen av engelsk fotball et klart steg videre.

Det måtte selvsagt en utlending til for å overføre framgangen i engelsk klubbfotball til landslaget. Lite i idrett har vært mer nærsynt enn engelsk landslagsfotball.

For første gang i moderne fotball stiller sportens mor i gjennomført nytt snitt.

Fra VM-start tok Eriksson noen avgjørende stilvalg som bryter med engelsk tradisjon:

  • Borte var den klassiske targetmannen på topp og med ham de lange oppspillene. Med Darius Vassell som Michael Owens makker kom England langs bakken.
  • Bruken av Danny Mills og Ashley Cole som offensive backer betinger mer tid i angrepsoppbyggingen, og med det forsvant det klassiske,ensidige engelske angrepstempoet.

    Selv valget av Paul Scholes og Owen Hargreaves på sentral midtbane fortalte om Eriksson ønske om å styre kampen gjennom et spill basert på ballkontroll.

    Så lenge David Beckham hadde krefter var det akkurat det som skjedde:

  • England før pause lignet en moderne utfordrer til VM-tittelen med individuelle ferdigheter til å ta opp kampen mot favorittene Argentina, Brasil og Frankrike på nesten like vilkår.

    Men det ble bare nesten.

    For fort


    For da svenskene fikk fart på ballen langs bak etter pause, kom svakhetene. Selv med Erikssons bevisste valg av individuelle ferdigheter, har han ikke kvalitet nok til å styre spillet slik han ønsker. I hvert fall ikke før Beckham er i form etter skadeavbrekket til å holde laget høyere på banen.

    Presset bakover manglet engelskmennene mest et anker på midten. Gang etter gang ble det plass for de blå/hvite i mellomrommet foran stopperparet Rio Ferdinand og Sol Campbell, og vips kom sjansene for aggressive svensker på dristige løp bakfra.

    Etter reduseringen var det mest flaks som reddet England.

    Fra fortida


    1 - 1 målet var forresten et takk for sist fra fortida. Tross sine mange gode offensive løp, er Leeds-backen Danny Mills den som mest ligner tradisjonell engelsk fotball.

    Alt for ofte det verste av den også.

    Etter pause starter nedturen med at overtente Mills pælmet vekk cornerflagget bare for å bli beordret av dommeren til å rydde opp etter seg.

    Minutter etter kom den avgjørende feilen; et mislykket tilbakespill via brystet, retur i det farlige området foran eget straffefelt og et herlig venstrebein-skudd fra Niclas Alexandersson.

    Deretter og ut var det lite igjen av nye England. Ballkontrollen på midten forsvant, Emilie Heskey ble hentet inn igjen som targetman til ingen nytte og engelskmennene har kommet bakpå i VMs tøffeste gruppe.

    Lykke til!


    Jeg håper de kommer seg fram igjen.

    Fornyelsen av engelsk landslagsfotball er et globalt prosjekt. Ingen preger sporten mer kulturelt enn de engelske klubbene, men det eneste spesielle sportslige bidraget de siste tiårene har vært David Beckhams skrudde frispark.

    Kanskje ligger det ikke noe enestående selv i Erikssons moderniseringsprosjekt, men det er lov til å håpe to kamper til.

    Om bare av gammel kjærlighet.