Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Så for seg at hun ble jaget av en bjørn

Tora Berger røper gullresepten.

TOK NORGES GULL NUMMER 100: Tora Berger gikk en elendig sprint, en fantastisk jaktstart og et gnistrende normalprogram. Og da holdt det endelig til gull. 
Foto: Heiko Junge / Scanpix
TOK NORGES GULL NUMMER 100: Tora Berger gikk en elendig sprint, en fantastisk jaktstart og et gnistrende normalprogram. Og da holdt det endelig til gull. Foto: Heiko Junge / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||WHISTLER (Dagbladet): Det finnes rikelig med svartbjørn i området rundt OL-anlegget i Whistler.

Forhåpentligvis forblir de fleste av dem sovende i hiet til etter at lekene er ferdig — men i Tora Bergers mentale forberedelser foran kveldens gullløp var svartbjørnene i høyeste grad ute av dvalen sin.

Helt siden i fjor vår har Tora benyttet seg av Olympiatoppens idrettsspykolog Nikolas Lemyre. Og enten man flirer av metodene eller ei — for Berger hjalp det å visualisere at hun hadde en sulten bjørn i hælene da kreftene begynte å ta slutt i dag.

-  Hvis jeg var for snill med meg selv, og begynte å tenke at det var vondt eller tungt, skulle jeg tenke at bjørnen sprang bak og jaget meg. Den har jo begynt å våkne, det er jo så varmt her, sier en lattermild Berger, som i utgangspunktet var svært så skeptisk til å utlevere innholdet i lappene hun hadde skrevet til seg selv før løpet.

- Det kom en glose
- Det er jo mine innerste tanker da, protesterte hun.

Men kom på gli etter hvert:

- Jeg skulle være hard med meg selv, jeg skulle jobbe inn i bakker, over bakketopper og inn i svinger, og inn på trykk og rund blink.

Hva nå enn det siste skulle bety. Og så kom altså bjørnehistorien.

Men det var ingen bjørn som jaget Tora i dag, derimot tyske Andrea Henkel, ukrainske Oksana Khvostenko og polske Weronika Novakowska.

Men de kom til kort alle som en, selv om Tora Berger skjøt på seg et tilleggsminutt på det aller siste skuddet.

- Jeg gjorde det bra i fire skudd, så glapp det litt på sisteskuddet og da kom det en liten glose fra meg.

- Jeg lå jo først i løypa, så det var ikke noe å se der. Men jeg fikk tilbakemeldinger om at jeg kjempet med Henkel eller Khvostenko, at det bare var et par stykker og at jeg gikk for gullet. Jeg jobbet utrolig hardt, sier Tora.

Fikk drahjelp
Det skadet heller ikke at hun fikk gå sammen med Ann Kristin Flatland — som startet 33 nummer bak henne - i løypa. De to norske jentene gikk sammen i to runder og hjalp hverandre.

Det var ikke ubetydelig i gullkampen.

- Det er veldig mye matching på sommeren og vinteren, og da vi gikk sammen ute i løypa sa hun det som jeg også tenkte: Det er akkurat dette vi har trent på. Det var på en måte litt trygge omgivelser.

- Hvor mye hjalp det deg?

- Det hjalp meg veldig mye. Jeg fikk jobbet veldig bra hele veien.

Skjønte ingenting
Men Tora skjønte ingenting da Flatland tilsynelatende med ett var langt foran henne i løypa.

- Jeg gikk sammen med Ann Kristin i to runder, hun skulle skyte stå og jeg skulle skyte stå. Plutselig så jeg ei norsk jente foran meg, jeg trodde hun hadde skutt 10-15 sekunder fortere enn meg, og begynte å gå skikkelig fort for å gå innpå. Men det var ikke henne, hun lå bak meg. Det var en av de andre, jeg vet ikke hvem det var. Jeg sa det var Gro Marit (Istad Kristiansen), men hun startet ikke i dag. Så jeg vet ikke hvem det var! Det må ha vært Liv Kjersti, sier Tora og ler så hun rister.

Sisterunden gikk som vanlig unna i forrykende tempo. Og Tora jublet da hun gikk i mål, vel vitende om at løpet kunne holdt til gull.

Hennes første i et mesterskap noensinne — og Norges gull nummer 100 i et OL.

Både Ann Kristin Flatland og Solveig Rogstad gråt i strie strømmer etterpå, og det samme gjorde Tora.

- Jeg tror jeg hadde grått hvis en av de andre hadde vunnet også. Vi har det utrolig bra sammen. En stund var jeg redd for at jeg måtte dra til lekene aleine, og da hadde jeg ikke greid å prestere det jeg gjør nå, sier Tora.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!