MONSTER-MARTIN: Martin Jonsrud Sundby jubler etter å ha vunnet Tour de Ski 2015. Han kom først opp slalombakken Alpe Cermis og vant den 7. og siste etappen i Val di Fiemme. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
MONSTER-MARTIN: Martin Jonsrud Sundby jubler etter å ha vunnet Tour de Ski 2015. Han kom først opp slalombakken Alpe Cermis og vant den 7. og siste etappen i Val di Fiemme. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Så lenge noe kan gjøres bedre, holder det ikke for Martin å være best

Monster-Martin kandidat til Folkets Idrettspris.

• Stem på din Folkets Idrettspris-kandidat lenger ned i saken! Vi trekker ut tre vinnere som får tilsendt gavekort til en verdi av 1000 kroner.

- Mitt livs største opplevelse som idrettsmann!

Martin var klokkeklar på toppen av «monsterbakken» i Val di Fiemme litt utpå ettermiddagen den søndagen i januar sist vinter. Han hadde nettopp gått opp Alpe Cermis på cruisekontroll, utklasset Petter Northug, som kom inn i bakken sammen med ham, og vunnet Tour de Ski for andre året på rad. Suverent.

Seieren var en oppvisning i styrke, utholdenhet, og ikke minst mental kontroll. Nettopp den mentale biten var kanskje det mest slitsomme for Martin Johnsrud Sundby - og derfor også det mest velkomne.

Fysisk trening hadde han nemlig mer enn nok av, rundt 1150 timer ble det av den slags før sesongen startet. Det mentale derimot, følte han at han trengte å øve mer på.

Mental påkjenning Første gang Martin vant Tour de Ski, i 2014, var han ganske ensom i tet og selv om han også da sa han følte seg «jaget», hadde han mye større kontroll. Sist vinter var det adskillig tettere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Northug fulgte ham til døra fram til «monsterbakken», Calle Halfvarsson og Jevgenij Belov var også på et visst skuddhold.

- Det har vært en enorm påkjenning, ikke minst mentalt, sa en lykkelig Johnsrud Sundby etter å ha slått dem alle sammen.

Samler erfaringer Den mentale påkjenningen arkiverte han selvsagt i skuffen for «erfaringer som kan brukes seinere». Martin Johnsrud Sundby er en ivrig samler på slikt, akkurat som han er på treningstimer.

Han går nærmest vitenskapelig til verks i arbeidet for å bli verdens beste skiløper. Akkurat det har han for så vidt klart allerede. Vinner du verdenscupen to år på rad - som Martin har gjort - er du best. Basta.
Punkt for punkt Men det holder ikke for Martin. For han vet utmerket godt at skal du bli best en tredje gang, må du bli enda bedre enn deg selv på ditt beste. Det er derfor han trener så mye, og så dedikert.

Punkt for punkt har Martin prikket inn de enkeltområdene han ønsker å forbedre seg på, og jobbet innbitt med dem. for når han først har bestemt seg for å bli bedre på for eksempel klassisk staking, er det det han øver på, og lite annet.

Han er voldsomt dedikert, og helt nerd i sin måte å evaluere egen trening på. Moderne teknologi og gode hjelpere sørger for at blir målt ned til den minste hundredel. Slik får han kjappe svar på om det han driver med virker eller ikke.

Hittil har det virket ganske så bra.

Sist vinter holdt det til seier i Tour de Ski og den totale verdenscupen. Hadde han ikke blitt syk før VM i Falun ville det holdt til mye mer. Garantert.