SØRGER OVER VENNEN: Alexander Dale Oens venner samlet seg på Olympiatoppen da de fikk sjokkbeskjeden fra Arizona. Etter hvert må også toppidretten vurdere hva dette plutselige dødsfallet betyr for arbeidet med å gjøre leken så trygg som mulig for utøverne. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
SØRGER OVER VENNEN: Alexander Dale Oens venner samlet seg på Olympiatoppen da de fikk sjokkbeskjeden fra Arizona. Etter hvert må også toppidretten vurdere hva dette plutselige dødsfallet betyr for arbeidet med å gjøre leken så trygg som mulig for utøverne. Foto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer

Så trygt som mulig

Et Idretts-Norge i sorg famler seg fram mot hvordan flere unge liv kan reddes.

PÅ OLYMPIATOPPENS enkle lokaler oppe ved Sognvatn i Oslo har det norske toppidrettsmiljøet de siste dagene lukket seg inne i sorg. Nå er det ikke noe annet å gjøre. Alexander Dale Oens plutselige bortgang er tragedien som rammer de nærmeste og som lammer oss som syntes vi kjente ham.

Men etter hvert må Olympiatoppens ledelse også sette det som rammet Alexander inn i et større bilde av den økte risikoen for plutselig død som idrett på dette nivået medfører.

Da kommer også spørsmålene om hva som kan gjøres for å forhindre slike tragedier.

FORELØPIG er det bare å ta innover seg at ikke alt det triste kan forhindres. Toppidrett innebærer en viss fare selv i grener utenfor de såkalte risikosportene som fartdisiplinene i alpint, boksing, motorløp, ridning og andre øvelser som forbindes både med konkurranse og brå død.

Lagspill med høyt stressnivå og mange situasjoner med start/stopp-bevegelser som basketball og fotball, synes overrepresentert på statistikkene over plutselig død etter en underliggende hjertesykdom, mens de ekstreme utholdenhetsidrettene i seg selv har en  forhøyet risiko for å dø av hjertesvikt.

Utfordringen for både bredde -og toppidretten er hvordan denne risikoen kan reduseres.

DEN største undersøkelsen som er gjennomført på brå død blant unge idrettsutøvere uansett nivå, viser hvor vanskelig det er å konkludere med sikre tiltak for å få ned antall slike dødsfall.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Minneapolis Heart Institute Foundation publiserte for et par år siden en gjennomgang av alle de 1866 unge idrettsutøverne som hadde dødd plutselig i amerikansk idrett fra 1980 til  2006. Over halvparten (56%) av disse dødsfallene skyldtes hjertesvikt. I de fleste tilfellene i denne gruppen var hard fysisk aktivitet en utløsende faktor for en medfødt hjertesvakhet. Den vanligste årsaken var farene som fulgte med forstørret hjertemuskulatur, såkalt hypertrofisk kardiomyopati eller HOCUM. Her kom hjertesvikten helst under stress i trening eller konkurranser.

DENNE amerikanske studien fra 38 ulike idrettsgrener viser en stadig økning i antall slike dødsfall. Toppåret kom i forskningsperiodens siste år i 2005/2006 med 76 hjerterelaterte hendelser. Gjennom hele dette undersøkte tidsrommet var det en klar økning av disse dødsfallene, men det behøver ikke å ha noen sammenheng med en farligere sport. Toppidrettsutøvere i studien  utgjorde ikke mer enn 7%. En sikrere rapportering av tilfellene over hele USA kan også ha medvirket til veksten.

For fortsatt er studiene av årsakssammenhengen mellom toppidrett og plutselig hjertedød i en ganske tidlig fase. Den anerkjente kardiologen Barry J. Maron som ledet denne undersøkelsen anslår at 30% av disse hjertedødsfallene ikke kunne vært oppdaget på forhånd. Internasjonalt er det da også ganske små forskjeller på dødsraten i toppidrett fra land som har jevnlig screening av alle sine utøvere og de landene som baserer seg på vanlige legekontroller med vekt på å kartlegge mulige arvelige hjertesykdommer.

I DET NORSKE spesialistmiljøet er det også ulike oppfatninger om nytten av en bred screening for idrettsutøvere. Likevel kan denne tragedien presse fram enda hyppigere testing både av de aller beste som er tilknyttet Olympiatoppen og i de enkelte særidrettene. Slik som den australske OL-komiteen i går bestemte seg for en utvidet hjerteundersøkelse av alle sine London-kandidater, må vi vurdere balansen mellom det å få vite om en usikker risiko og det å leve normalt videre med den leken de enkelte utøverne er så glad i.

Alexander Dale Oens bortgang har vist hvor sårbart det lille norske toppidrettsmiljøet er.

Men mest av alt hvor sterkt denne tette gruppen av individualister samlet ønsker  å ta vare på hverandre.