NY SKIFEST? Særforbundene er enige om Oslo som norsk søkerby til vinter-OL i 2022. Her fra ski-VM sist vinter. Foto: Hans Arne Vedlog
NY SKIFEST? Særforbundene er enige om Oslo som norsk søkerby til vinter-OL i 2022. Her fra ski-VM sist vinter. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

Særforbundene vil ha OL i Oslo i 2022

Nå ber de om raskt svar fra kommune og stat.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

De sju særforbundene som driver med vinteridrett, er enige om at Oslo bør være søkerby for vinter-OL i 2022. Idrettspresident Børre Rognlien sier det haster med å få prosjektet i gang.

- I løpet av denne høsten må vi få positive tilbakemeldinger fra Oslo kommune og staten for at dette skal ha noen realistisk mulighet for å lykkes. Det blir mange byer om beinet. En ferdigbehandlet søknad med statsgaranti må foreligge senest ved årsskiftet 2013-2014, sier Rognlien til NTB.

Norges Idrettsforbund (NIF) har ennå ikke gjort noen kostnadsoverslag. De sju forbundslederne som møtte NIF mandag, sier det i første omgang er opp til Oslo som eventuell søkerby å utarbeide en slik oversikt, der inntekter og utgifter veies opp mot hverandre.

Det avgjørende blir trolig hvor mye staten vil putte inn, uten å ta for mye av de summene som går til idretten for øvrig. Usikkerhet rundt kostnadene og sterk folkelig motstand gjorde at NIF i 2008 trakk søknaden om vinter-OL i 2018.

Positive reaksjoner Rognlien sier at han foreløpig bare har sondert uformelt med politiske myndigheter, men karakteriserer de første reaksjonene som positive. Etter et møte i idrettsstyret 3. november, vil idrettspresidenten ta de første formelle skritt overfor stat og kommune.

De sju vinteridrettsforbundene samler seg om Oslo som hovedby, men vil i varierende grad bruke anlegg i østlandsområdet. Skipresident Sverre Seeberg går inn for at alpine grener blir lagt til Kvitfjell, mens nordiske grener bør arrangeres i Holmenkollen.

Skiskytterne mener de må ha et nytt anlegg, foreslått lagt til Groruddalen, ettersom langrenn og skiskyting ikke kan avvikles samtidig i Holmenkollen.

- Vi tenker oss et mulig samarbeid med Vikersund for storbakkehopping, mens Holmenkollen blir normalbakke. Det er snakk om å få mest mulig ut av eksisterende anlegg for å holde kostnadene nede. Det blir ingen nye hoppbakker eller bob- og akebaner, sier Seeberg.

Trolig til Europa Rognlien mener at Europa står sterkt for å bli tildelt vinter-OL i 2022, siden Sør-Korea fikk lekene i 2018. Men forbundslederne venter konkurranse fra byer som München, Salzburg, St. Moritz, Annecy og kanskje «våre svenske venner», som Seeberg uttrykker det.

- Vi må handle raskt. Beslutningen blir fattet av IOC i juni 2015. Nå har vi fått en entydig beskjed, en marsjordre, fra de sju forbundene. Saken er dermed blitt mye klarere fra idrettens side. Neste skritt blir å få reaksjoner fra Kulturdepartementet og Oslo kommune, men også fra Stortinget og idretten for øvrig, sier idrettspresidenten.

Først når det eventuelt foreligger nok positive tilbakemeldinger til å gå videre med planene, vil NIF dykke dypere ned i prosjektet og vurdere ulike konsepter som «kompaktleker» og samarbeid med anlegg som ligger i en akseptabel avstand fra Oslo. Etterbruk og grønn profil blir også viktige elementer.

Norge hadde sist vinter-OL i 1994, etter at Juan Antonio Samaranch hadde uttalt de uforglemmelige ord: «and the winner is Lilli'ammer». Statsgarantien begynte da på 1,8 milliarder kroner og endte på 7,3 milliarder.

(NTB)

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer