MANGELLAPP: Norges Ada Hegerberg (midten), Isabell Herlovsen (t.h.) og lagvenninnene feirer 2-0 i EM-kvalifiseringskampen mellom Norge og Kazakhstan på Aker Stadion.
Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix
MANGELLAPP: Norges Ada Hegerberg (midten), Isabell Herlovsen (t.h.) og lagvenninnene feirer 2-0 i EM-kvalifiseringskampen mellom Norge og Kazakhstan på Aker Stadion. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpixVis mer

Landslaget kvinner, fotball:

Saken er at norsk toppfotball på de fleste nivåer er skremmende svak

Det er ikke surmaga oppgulp å gjøre EM-klare jenter til en del av toppfotballens voksende mangellapp. Det er helt nødvendig.

  • Denne kommentaren står i dagens papirutgave av Dagbladet, og ble skrevet før landslagssjef Roger Finjord annonserte sin avgang

EM-KLARE fotballjenter ser bedre ut enn de egentlig er fordi kvalifiseringsnivået er ganske skralt. Talent og noen gode enkeltspillere er ikke nok når bredden og nivået som sådan ikke matcher målsettingene.

MONICA KNUDSEN, LSK Kvinner, var ute med en advarsel etter 10–0 over Kasakhstan sist torsdag og ga med det et viktig bidrag til toppfotballdebatten. Brann-stopper Vadim Demidov gjorde det samme da han etter Branns 3–1 seier i Bodø forklarte lagets andreplass med nivået iTippeligaen. Og Nils Arne Eggen la heller ingenting imellom da han i gårsdagens Dagbladet konstaterte at han aldri har sett Tippeligaen svakere.

Ikke fordi alt var bedre før.

Men fordi det er på tide å si det som det er.

KNUDSEN FRA DAMESIDA, Demidov fra den utøvende delen av Tippeligaen og Eggen fra et langt liv med fotballkvalitet. Skal du først velge tre representanter fra hver sin tue i norsk toppfotball skal du slite med å finne et mer representativt utvalg. Og derfor trenger vi ikke NFF og en ansvarsfraskrivende toppfotballsjef som av naturlige årsaker vil føle seg beklemt i en slik miks, vi er ikke ute etter person.

Nei, dette handler bare om sak.

Og saken er at norsk toppfotball på de fleste nivåer er skremmende svak.

A-LANDSLAGET HERRER, tippeligaklubbene som sviktet i Europa, tippeligaklubbene som svikter i Tippeligaen, kvinnenes Toppserie og A-landslaget kvinner selv om de bare har avgitt to poeng og scoret 29 mål på veien til EM. Herresiden er åpenbart altfor dårlig. Kvinnelandslaget er ikke godt nok. For mens det er stort for et norsk herrelandslag å kvalifisere seg til sluttspill er det et minimumskrav på damesida.

Der ligger lista.

VI SNAKKER OFTE om de mange talentene i norsk fotball. Og ja, vi har gode talenter, akkurat som de fleste nasjoner har en tilsvarende underskog. Talenter er ikke et særnorsk fenomen. Men norsk fotball blir ikke bedre av at vi dytter noen enkeltindivider foran oss mens vi roser talentutviklingen og eksempelvis bruker en Martin Ødegaard, en Mats Møller Dæhli, en Ada Hegerberg eller en Caroline Graham Hansen som beviser på at veldig mye er riktig.

Mer enn noen andre har i hvert fall disse fire blitt de fotballspillerne de er på tross av systemet.

Ikke på grunn av det.

VI SNAKKER OGSÅ mye om penger i norsk fotball. Spesielt i damefotballen, som ikke har penger. Der i gården er det alltid NFF som får skylda fordi overføringene ikke er store nok. Det satses ikke, sier jentene. Det er urettferdig, gutta får alt. Og ja, de 32 NTF-klubbene får (og eier) det meste (75 prosent) fordi Tippeligaen kan selges for 2,4 milliarder kroner over seks år mens Toppserien må «gis bort» til NRK sammen med cupen (herrer og damer) og alle damelandskampene for 25 millioner kroner over fem år.

Det er faktum.

DET ER OGSÅ et faktum at alle ønsker bedre toppfotball og tøffere konkurranseforhold, både på dame- og herresida. Vi skulle ønske toppen var bedre. Men samtidig er motstanden massiv mot å gjøre noe med det gjennom tiltak som plager noen få.

Verken på dame- eller herresida er det flertall for å redusere antall lag i de øverste ligaene.

I TIPPELIGAEN ER andrelaget Brann 18 poeng bak serieleder Rosenborg etter 24 kamper. Samtidig er de bare 17 poeng foran Stabæk på kvalifiseringsplass. Veien er med andre ord kortere ned enn opp for laget som ligger an til å vinne sølv i våre øverste liga. Og i Toppserien er det 43 og 42 poeng fra håpløse Urædd (4 poeng) og Medkila (5 poeng) opp til serieleder LSK Kvinner etter 17 serierunder.

Hvordan er det mulig å forsvare noe sånt samtidig som man sier at toppfotballen må bli bedre?

Hvordan er det mulig å påstå at talentutviklingen vil bremse om vi ikke har seksten lag på herresida og tolv på damesida, når vi ikke engang har nok gode/modne/voksne spillere til å fylle ligaer med respektive fjorten og ti eller åtte lag?

DET FINNES INGEN snarvei for norsk fotball internasjonalt. Til det er sakskomplekset for stort og sammensatt. Men før man eventuelt velger en ny kurs må minimumskravet være at det dannes konsensus om at konkurransedyktig fotball er noe vi ønsker.

Akkurat nå ser det ikke sånn ut.

Det er det som er største problemet.