Sander (4) og Ådne tror på skøyte-framtida

HAMAR (Dagbladet): - Nå kan jeg nesten legge opp, for norsk skøytesports framtid er sikret for flere år. Jeg våger å påstå at vi står sterkere enn under Johann Koss-perioden, sier Ådne Søndrål til Dagbladet.


NÅTID OG FRAMTID: Ådne Søndrål roet seg ned etter sin første 5 000 meter på fire år sammen med sønnen Sander (4).

- Det har aldri vært hardere kamp om plassene på laget enn i dag. Det gleder meg, sier Ådne.

Kanskje har Ådne sjøl gitt et bidrag for framtida. Sønnen Sander (fire år i desember) har gått på skøyter i to år og vil være med på trening så snart sjansen byr seg.

I går måtte pappa gå noen runder med junior etter en slitsom 5000-meter.

- Sander er i ferd med å slite ut det tredje paret allerede, sier Ådne.
I går opplevde OL-mesteren å bli slått av to nordmenn på 1500- meter - Eskil Ervik og Brikt Rykkje. Nykommerne Pål Gravem og Stian Bjørge var henholdsvis fem og seks hundredeler bak.

Rykkjes 6.36,71 på 5000-meter og Roger Strøms 36,72 på sprint var løp i verdensklasse. Og Øystein Grødum banket Bart Veldkamp på halvmila.

- Jeg er mer fornøyd med 5000-meteren enn 1500-meter. Kroppen var helt tom for krefter, og det er lenge siden jeg var i så dårlig form. Jeg har i lang tid fått for mye og feil belastning, sier Ådne.

Etter 5000-meteren måtte han ut på isen for å øve mer.

Stiller krav

- De andre gutta satt i garderoben og hev etter pusten. Jeg måtte gå ei økt til. Trener Tom Erik Oxholm er betalt for å stille høye krav.

- Var det riktig å gå 5000-meter når kroppen er skral?

- Med tanke på verdenscupen neste helg, var dette fy-fy. Men for å få stille opp i EM eller VM, må jeg ha ei tid under 7,10. Det var like greit å få det overstått.

- Hvordan var det å gå så langt igjen?

- Lettere enn jeg trodde. Faktisk var dette en av mine mest positive opplevelser på distansen.

Skjulte svakhetene

Men om Ådne ikke presterte all verden, gleder han seg over de yngre løperne som banker på døra til eliten.

Det er derfor han mener norsk skøytesport er bedre enn noen gang.

- Med enere som Johann Koss var det lett å skjule svakhetene. Sannheten er at bak Johann var det tynt, men så lenge han vant, var det liksom greit. Nå er det beinhard diskusjon om hvem som skal på laget til et verdenscupløp.

- Det er sunt at det er blitt slik, sier Ådne Søndrål, og legger til:

- I Petter Andersen har vi en løper med større potensial enn noen på 1500 meter. Jeg er vanligvis veldig kritisk når jeg spår framtida. Men Petter er min favoritt til OL-gull i 2002.

Er de så gode?

Ådne mener arbeidet med rekruttlaget allerede nå bærer frukter. OL-mesteren roser trener Leon Pfrommer for arbeidet han har gjort.

- Jeg visste at det bodde noe i unggutta. Men jeg fikk litt hakeslipp over at de er så gode.

- Rekruttene setter et enormt press på oss landslagsløpere. Vi må prestere noe hele tida - ellers slår de oss. Miljøet har greid å skape en positiv rivalisering hvor alle både kan og vil få en plass på laget.

Slåss for plassen

- Det er ikke lenger noen selvfølge hvem som skal representere Norge. Nå må vi slåss enten vi heter Ådne Søndrål eller noe annet.

- Den dagen kan komme fortere enn du aner at du sjøl ikke er god nok for laget?

- Det er jeg helt enig i. Og ingenting inspirerer mer enn å måtte ta ut alt i et testløp for å få lov til å gå for Norge. Sånt gir inspirasjon.

- Så mye at du kanskje blir med til OL i 2002?

- Så, så - jeg tar ett år om gangen, sier Ådne Søndrål.