Dagbladet har vurdert trenerne ut fra følgende kriterier:

• Lagets resultater og prestasjoner i Tippeligaen, NM og eventuell Europacup.

• Spillerutvikling.

• Dagbladets tips før sesongstart.

1. Arne Sandstø

Odd Grenland

Odd ble nærmest tvunget til å satse på et unorsk trenerkonsept: En spiller som overtok ansvaret for tidligere medspillere. Sandstø taklet overgangen strålende. Videreutviklet laget i den tradisjonelt vanskelige andresesongen og krympet avstanden opp til medaljestriden. Liten formsvikt midtveis, men fin høst og strålende punktum.

2. Benny Lennartsson

Viking

Bronse i serien og sølv i NM. Klarte å løfte en gjeng dyktige, men småfrustrerte, spillere opp på det nivået de bør høre hjemme. Men maktet ikke å få ut det beste i dem i de to avgjørende kampene om seriesølv og NM-gull.

3. Teitur Thordarsson

Brann

Stilte høye krav både til seg selv og omgivelsene. Gjorde et solid grunnarbeid i vinter, klarte å holde klubben relativt stabilt på sølvplass og var en hissig pådriver bak Thorstein Helstads definitive gjennombrudd. Svak UEFA-cupinnsats.

4. Nils Arne Eggen

Rosenborg

Gull, men lite glitter. Stabiliteten ble igjen avgjørende. Og det er imponerende nok i en sesong der han måtte erstatte en halv forsvarsrekke (Bragstad, Bergdølmo) og en superspiss (Carew). Pinlig cuptap mot Strindheim og veldig ustabile i Champions League.

Artikkelen fortsetter under annonsen

5. Terje Skarsfjord

Tromsø

Befester stillingen som en av landets dyktigste trenere. Holdt Tromsø i medaljekampen, til tross for at Bjørn Johansen forsvant før sesongen og Rune Lange midt i. Men klarte ikke å gjøre noe med bortekomplekset som kostet klubben den medaljen Dagbladet trodde på.

6. Anders Linderoth

Stabæk

Kjempet om UEFA-cup til siste slutt. 59 scorede (nest flest) og 33 innslupne (tredje færrest) mål er imponerende med tanke på gjennomtrekken av nøkkelspillere de siste sesongene og den elendige sesongstarten.

7. Arne Erlandsen

Lillestrøm

Ny solid sesong, men uten den samme flyten som de to siste åra. Enorme skadeproblemer i sesongoppkjøringen er en viktig delforklaring. Defensivt meget solid, men alle de naturlige konkurrentene scoret i gjennomsnitt 10 mål mer.

8. Knut T. Eggen

Moss

Hadde ambisjoner om Europacup. De måtte raskt justeres. Mistet sentrale navn som Jarkko Wiss og Tor Trondsen, og sleit i en periode med å stille lag! Endte opp med tre 19-åringer mot slutten av sesongen, og naturligvis varierte prestasjonene kraftig. Solid jobb ut fra de endrede forutsetningene.

9. Kenneth Rosén

Bryne

Ingen trodde Bryne skulle fornye kontrakten i Tippeligaen. Heller ikke Rosén selv. Klarte likevel å skape en entusiastisk enhet som kjempet seg til knepne hjemmeseirer. Men null seirer og 10 scorede mål på bortebane er uselt for et lag som overlever.

10. Erik Brakstad

Molde

Lovende sesonginnledning. Men etter EM startet problemene: Formsvikt, oppvaskmøter, sure spillere og sterk fokusering på feilkjøp. Fikk sparken etter sesongslutt. Mange av problemene er naturligvis et treneransvar, men slett ikke uløselige. Molde skal slite for å finne en liknende kapasitet.

11. Jan H. Halvorsen

Start

Maktet nesten å berge en klubb som var nedrykksdømt, og som i tillegg hadde en svak vår. Vant mye respekt med sin ukompliserte holdning. Start skulle dyrke sin egen identitet - og lære. Gjorde begge deler bra - men ikke bedre enn forventet.

12. Dag Oppjordsmoen

Bodø/Glimt

Fikk bare glimtvis fram lagets kvaliteter. Glimt gjorde seg dessverre sterkest bemerket gjennom enkelte skrekkelig dårlige kamper. Påfallende mange svake andreomganger forteller noe om et lag med både taktiske, fysiske og mentale mangler.

13. Tom Nordlie

Vålerenga

Forsøkte å dyrke sin egen filosofi fra starten av, men hadde verken spillerne eller flaksen. Fikk omsider de riktige typene (Vikmäe, Bjørkan), men da var krisa allerede overhengende og han hadde begynt langpininga av både seg selv og klubben med den ultradefensive jakta på hvert lille poeng.

14. Åge Steen

Haugesund

Eneste trener som fikk sparken i løpet av sesongen. Det skjedde også ganske tidlig. Følgelig gikk alt galt i det ambisiøse forsøket på å bli best i Rogaland og et lag på øvre halvdel av tabellen. Så lovende ut før sesongstart, tross enkelte kjedelige skader. Fortsettelsen var begredelig.