Ingrid Kristiansen slår ernæringsalarm:

- Sannheten må fram

Ingrid Kristiansen mener skyggesiden av norsk kvinnelangrenn har vært skjult for lenge. Hun slår full alarm.

ADVARER: Ingrid Kristiansen ber unge idrettsutøvere om å ikke pirke i maten og ikke ofre helsa for å forsøke å bli best. Foto: Lars Eivind Bones
ADVARER: Ingrid Kristiansen ber unge idrettsutøvere om å ikke pirke i maten og ikke ofre helsa for å forsøke å bli best. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer
Publisert

Historien som tidligere juniornorgesmester i langrenn, Sissel Bjerkenås, åpenhjertig og modig delte i Dagbladet lørdag - om da hun fikk spiseforstyrrelse på landslaget, veide 36 kilo og var døden nær - går hardt innpå mange.

Bjerkenås' livstruende grad av anoreksi beskrives av daværende landslagstrener Dag Kaas som «det første sjokket» av spiseforstyrrelser i norsk langrenn.

Men dessverre på langt nær det siste.

- Sannheten må komme fram. Vi må prøve å berge en ny generasjon, sier Ingrid Kristiansen til Dagbladet og legger til:

- Vi må huske på at vi skal ha et liv etter idretten også. Det snakkes det for lite om.

65-åringen var på langrennslandslaget fra 1975-1979, vant totalt tolv NM-medaljer i langrenn og deltok i vinter-OL i Innsbruck i 1976 og i ski-VM i Lahti i 1978, før hun rendyrket friidrettskarrieren og skapte en av tidenes beste norske idrettskarrierer i form av flere VM-gull og verdensrekorder på diverse løpsdistanser.

TIDLIGERE LANGRENNSLØPER: Ingrid Kristiansen (t.v.), her sammen med Marit Myrmæl under ski-NM på Surnadal i 1976, var blant Norges beste langrennsløpere før hun ble verdens beste langdistanseløper. Foto: Erik Thorberg NTB / NTB
TIDLIGERE LANGRENNSLØPER: Ingrid Kristiansen (t.v.), her sammen med Marit Myrmæl under ski-NM på Surnadal i 1976, var blant Norges beste langrennsløpere før hun ble verdens beste langdistanseløper. Foto: Erik Thorberg NTB / NTB Vis mer

- Det bør ringe en bjelle

I lys av blant annet Bjerkenås-historien og de kommende avsløringene som Dagbladet snart skal presentere, kommer hun med en viktig påminnelse til alle skiløpere og idrettsutøvere som er villige til å ofre helsa for å vinne gull.

- Toppidrettslivet er bare en liten del av livet. Det er ikke verdt å ofre så mange år for å vinne et gull. Gullmedaljen blir stort sett liggende i en skuff uansett. Seirene betyr lite om livet etterpå ødelegges, sier en av tidenes største norske idrettsutøvere.

Kristiansen – som i løpet av sin idrettskarriere vant flere gull enn de aller fleste - legger til:

- Det bør ringe ei bjelle!

Hun har to år med tverrfaglig utdanning innenfor spiseforstyrrelses-tematikken, i tillegg til all erfaringen som friidrettsutøver og langrennsløper.

- Jeg blir så lei meg

Kristiansen mener at mange misforstår hva som skal til for å lykkes i utholdenhetsidrettene.

- Jeg blir så lei meg når jeg hører utøvere som har et så anstrengt forhold til mat. Det blir så nevrotisk. Man må ha idrettsglede, sier løpsdronninga og fortsetter:

- Jeg mener at når du trener så mye, kan man spise hva som helst. Du trenger ikke bare å spise sunt. Man trenger kalorier også, minner hun om.

65-åringen bruker seg selv og egen suksessfulle idrettskarriere som eksempel.

- Jeg spiste boller og et par hundre gram sjokolade hver dag, da jeg ammet og trente så mye, for å få i meg de kaloriene jeg trengte. Jeg spiste mye også da jeg ikke ammet.

Kristiansen forteller videre at hun spiste seg opp i vekt før tøffe treningsperioder og tøffe konkurranseprogram, med visshet om at vekta går naturlig ned i perioder med mye trening og mange, tøffe konkurranser.

- Etter sesongslutt gikk jeg opp fem kilo ganske raskt. Da spiste jeg som vanlig, men trente ikke. De fem kiloene forsvant da jeg begynte sesongoppkjøringen igjen. I dag er folk så redde for å legge på seg et gram. Men det er ikke farlig i det hele tatt! sier hun.

Konkurrentene kollapset

Kristiansen forteller videre:

- Jeg var også uten menstruasjon i mange år.

- Men jeg ble gravid, og jeg hadde lavere fettprosent etter at jeg ble mor enn hva jeg hadde da jeg var yngre.

OPPFORDRER UNGE IDRETTSUTØVERE TIL Å SPISE RIKELIG: Ingrid Kristiansen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
OPPFORDRER UNGE IDRETTSUTØVERE TIL Å SPISE RIKELIG: Ingrid Kristiansen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Hun har tro på at ved å leve et normalt liv, slik hun gjorde, så vil man prestere best i det lange løp.

- På mitt aller beste i idrettskarrieren, levde jeg et helt vanlig liv, med en spesiell jobb. Sønnene mine har ikke fått lov til det i sine idrettsliv. Det er viktig å huske på at man skal ha det trivelig. Trivsel, humør og glede var mottoet mitt, forteller Kristiansen og legger til:

- Punkt nr. 1 er å spise nok. Jeg hadde konkurrenter som slanket seg og var gode i to år. Så klappet de sammen det tredje år med tretthetsbrudd og mangel på energi.

Advarer: - Vi mister altfor mange på vår vei

Kristiansen advarer unge idrettsjenter mot å ta «snarveien» med å slanke seg.

De langsiktige konsekvensene er mange og brutale, blant annet eksemplifisert med historien som Sissel Bjerkenås delte i Dagbladet lørdag. Bjerkenås har kjempet i 40 år for å bli helt frisk fra først spiseforstyrrelsen og dernest seinvirkningene av spiseforstyrrelsen.

TOK TAK: Tidligere langrennsløper Lene Grane var redd hun ikke skulle få et normalt forhold til mat igjen etter at hun var syk. Laget av Bjørn Langsem og Marte Nyløkken Helseth. Vis mer

- Jeg viste jo endel om Sissel og hennes utfordringer, men at det etterhvert ble så ille, visste jeg ikke.

- Mange får kjempeframgang av å gå ned i vekt, før de møter veggen. På jentesiden får du stor framgang av å gå ned fem kilo. Men det er kortvarig. Dermed mister vi altfor mange på vår vei. Det er altfor mange som sliter, sier Kristiansen og advarer:

- Det er ikke morsomt å se ut som gutt på 12 år når man er jente på 17 år.

Ingrid Kristiansen etterlyser flere kvinnelige trenere med kunnskap og forståelse for kvinners biologi.

- Hvor mange kvinnelige trenere har vært i norsk langrenn siden Ingrid Wigernæs? En kvinnelig trener kan enklere ta opp et sånt tema med en kvinnelig utøver enn hva en mannlig trener kan. Hvordan prater man om temaet? Blir det satt på dagsorden? Følger man med på hverandre om noen blir veldig tynne? spør hun.

- Sannheten må komme fram

Hun etterlyser mer åpenhet hos norske langrennsløpere om ernæringsutfordringene.

- Veldig få innrømmer at de har et problem. Hvorfor er det sånn? Det er feigt, vil jeg si, sier 65-åringen og fortsetter:

- Det er ikke bra. Hva skal man gjøre med det? spør hun.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer