FRUSTRERT: Åge Hariede måtte nok en gang innse at Atletico Madrid ble et lite hakk for vasse for hans Malmö, selv om svenskene var langt bedre med på notene på eget gress i kveld. Foto: EPA/ANDREAS HILLERGREN/NTB SCANPIX
FRUSTRERT: Åge Hariede måtte nok en gang innse at Atletico Madrid ble et lite hakk for vasse for hans Malmö, selv om svenskene var langt bedre med på notene på eget gress i kveld. Foto: EPA/ANDREAS HILLERGREN/NTB SCANPIXVis mer

Sannheten svir, Åge

Morten P kommenterer.

FOTBALLKAMPER SOM VIPPER, og spesielt de på det øverste nivået, handler som oftest om det samme; øyeblikkene.

Malmø FF-Atletico Madrid var lenge en sånn fotballkamp. Hvor det beste laget som oftest kommer ut på topp fordi kvaliteten(e) jevnt over er et hakk eller tre bedre.

Selv om det nest beste laget egentlig spiller den beste fotballkampen.

ÅGE HAREIDE VISSTE hva han måtte gjøre om Malmö skulle ha en mulighet til å revansjere rundjulinga i Madrid (5-0), og som sagt så gjort. Det var altså ikke inngangen og taktikken som ødela sluttresultatet. Det var de siste prosentene av utførelsen. De som skiller klinten fra hveten og gjør en helt avgjørende berøring litt dårligere enn det situasjonen krever.

Det er derfor de gode er gode.

Og de nest beste egentlig bare kan håpe på marginene.

HJEMMELAGETS OVERGANGSSPILL OG viljen til å flytte fram folk når mulighetene bød seg stod høyt oppe på Hareides prioriteringsliste. Skulle Malmö ha en mulighet måtte de ta kampen til Atletico, vise at de mente butikk og gi bortelaget så mye trøbbel som mulig gjennom vilje, modig ballbesittelse og en god kampplan. Men det er alltid en balansegang når du spiller mot overmakten, og det var den som sviktet da Atletico scoret sitt første mål.

I stort tempo ned langs høyresiden.

Med få berøringer og gode bevegelser.

MALMÖ KUNNE LEDET 1-0 da Atletico tok ledelsen. Den muligheten (kontring) ble imidlertid (profesjonelt) stoppet av nest siste spanjol, som tok et gult kort for laget. Og da 1-1 bare var en god berøring unna minuttet før pause, kom det en dårlig berøring.

Igjen den store forskjellen.

MARKUS ROSENBERG ER alltid god enten han avslutter eller setter opp kamerater for store sjanser. Hans store mulighet gikk i stanga. Høyreback Anton Tinnerholm var også enorm der han plaget Atletico høyt og lavt. Hans avslutninger gikk i keeper eller over. Mens to av Atletico Madrids tre store sjanser ble satt med sikkerhet og finesse.

Som bevis på hvorfor de beste er best.

Og hvorfor veien fram dessverre blir stadig lengre og lengre