Santa Claus

Drøyt seks år, fem managere og 16 biler inn i sin profesjonelle karriere er Claus Lundekvam (29) endelig etablert som landslagsspiller. Det er fortjent.

SOUTHAMPTON (Dagbladet): - Vi klarer det, sier Claus Lundekvam skråsikkert. - Vi slår Luxembourg i april, reiser til København som gruppeledere i juni og drar derfra uten tap. Og fire dager seinere skal vi avgjøre det mot Romania på Ullevaal. Slik jeg ser det er EM-sluttspillet i våre hender.

Santa Claus Lundekvam fikk en opptur han hadde avskrevet da han plutselig var landslagsmann igjen og en av heltene da Norge slo Romania 1- 0 i Bucuresti. I bare sin 15. landskamp siden debuten på Jamaica i 1996 - han debuterte for øvrig sammen med Ole Gunnar Solskjær - spilte han seg rett hjem hos Nils Johan Semb. Bare noen få dager seinere, i sin 16. landskamp, scoret han landslagsmål nummer ett tusen mot Bosnia.

Var på gråten

Dette, og det faktum at arbeidsgiver Southampton har hatt den beste ligaåpningen på 17 år i England, gjør at det blir en overordentlig god jul.

- Jeg glemmer aldri det som skjedde etter kampen i Romania, sier Claus.

- Da Nils Johan Semb var på gråten og gikk rundt og takket og klemte hver enkelt spiller med tårer i øynene. Det var veldig spesielt - spesielt godt - og der og da gikk det opp for meg hvor mye landslaget betyr, ikke bare for norsk fotball, men for alle som er involvert.

- Det er denne oppturen og atmosfæren vi skal ta vare på gjennom å kvalifisere oss til EM i Portugal, sier han.

Hoddle-konfikt

Claus Lundekvam har slitt mye for å komme på innsida og i posisjon til å sette ord på det emosjonelle ved landslagets og Nils Johan Sembs snuoperasjon de siste månedene. Alle vet det - han har jo ikke akkurat lagt skjul på hvor landslagsforbigått han har følt seg ved opptil flere uttak. Men det langt færre vet er at han hadde en tøff periode i Southampton også. Da Glenn Hoddle kom dit som manager og så det alle mente å se hjemme i Norge.

At Claus Lundekvam var en nonchalant risikospiller - nærmest en fare for ethvert kamputfall.

- Da Hoddle kom, følte jeg med en gang at han var ute etter meg, sier Claus.

- Han sa jeg var nonchalant, at holdningene mine var feil og at jeg ikke tok i nok på trening. Og derfor var vi ikke akkurat bestevenner de første månedene - jeg hadde problemer med Glenn Hoddle.

- Samtidig lærte jeg veldig mye. For jeg skjerpet meg, fortsetter Claus.

- Jeg sørget for å være hundre prosent konsentrert og villig i enhver treningssituasjon. Og derfor ble jeg mye bedre som fotballspiller det året Hoddle var manager i Southampton. I dag - etter å ha overlevd fem managere - og man starter alltid med blanke ark når det kommer en ny mann med egne og nye ideer - har jeg ikke problemer med å si at jeg er stolt av det jeg har fått til.

Greit, så handler det om å bli voksen. Det holder nemlig ikke bare å være god nok for laget. Og Claus Lundekvam har i dag derfor ingen problemer med å se det Hoddle gjorde til en kampsak. At han i enkelte situasjoner var faretruende nonchalant.

Lite å skryte av

- Det er noe som har hengt ved meg siden jeg spilte i Brann, sier han.

- Da gjorde jeg mye rart - det var noe i nesten hver eneste kamp. Men det er ikke noe problem lenger, snarere tvert imot.

- Har du ferdigheter, fart og i tillegg kan spille ball, så kommer du langt med de rette holdningene.

Claus Lundekvam håper at det er det Nils Johan Semb har sett. Og at han nå er landslagsspiller på samme måte som Henning Berg, Ole Gunnar Solskjær, Steffen Iversen - you name them. For det er det han vil være, han trenger nemlig et internasjonalt sluttspill.

For å toppe karrieren.

- Jeg håper og tror at jeg er et førstevalg ved neste anledning, sier han. - Likevel kan jeg ikke si at jeg føler meg etablert. Men det var greit å få det gjennombruddet jeg fikk mot Romania og Bosnia - jeg har jo ikke akkurat hatt noen massiv landslagskarriere.

- 16 kamper på snart sju år er ikke mye å skryte av.

Alt det andre han har gjort og levd ut siden han dro fra Bergen til Southampton i september 1996 blir ikke omtalt med skrytestemme det heller. Men etter over 250 kamper i Premier League, mer enn noen annen nordmann, lever også Claus Lundekvam et liv på solsiden. Hvor han kan dyrke sine besettelser når han ikke spiller fotball. Og dagene er jo ikke akkurat spekket med arbeidstid, det dreier seg ikke om åtte til fire.

Den største besettelsen, som også er den mest tilgjengelige, går på fire hjul. Den andre handler om den rolige mannen og havet.

Bildilla

- Biler, sier Claus. Og smiler.

- Jeg har alltid vært svak for dem. Og det er moro å ha fått muligheten til å leve ut bilgalskapen. Jeg tror den jeg har nå er den 16. jeg har kjøpt siden jeg kom hit.

Den bilen er en fem uker gammel Mercedes Benz SL 5.5 AMG kjøpt som julegave til seg sjøl. I innbytte leverte han en Ferrari og en Mercedes CL. Og bortsett fra den sinte italieneren har det stort sett gått i tyske doninger. BMW og Benz - der har du Santa Claus.

- I den nye får du to biler i én sier han. - Den er like kjapp som Ferrarien og mye bedre å kjøre. Og dermed har du cruiseegenskapene også - det er en fantastisk maskin.

Og nummerskiltet - Cl5AUS. Selvfølgelig.

- Jeg elsker å seile også, sier Claus. Og jeg har en båt jeg bruker om sommeren hjemme i Norge. Og så seiler jeg litt her også, når jeg har tid - vi bor jo ved havet. Det er fantastisk å være fotballspiller i Southampton.

Hvor det faktisk er store muligheter for at Claus Lundekvam blir boende den dagen han gir seg. Han skal i hvert fall aldri mer spille fotball i Norge. Og så har han tjent såpass med gryn at det vil være skattemessig dumt å flytte hjem. Dessuten vil det være vanskelig å reise fra et nettverk av mennesker han virkelig bryr seg om.

- Kontrakten min går ut sommeren 2005. Her og nå kan jeg si at jeg ønsker å reforhandle den. Og det er usannsynlig at jeg bare bryter opp og reiser hjem den dagen det er slutt. Jeg kan ha et sommersted i Norge - et sted å reise til.

Fordi:

- Flytter du hjem, kommer bare skattefuten og vil rote i alt. Ikke det at jeg har noe å skjule, men det er greit å ha det på avstand. Og så liker jeg meg i Southampton og England - vi er blitt engelske nå.

Denne klubben er som en stor familie.

Ny kontrakt kan gi Claus Lundekvam 10 år i Southampton. Det betyr testimonial - belønning for lang og tro tjeneste i samme klubb. Og det er ikke bare én kamp hvor inntektene går til spilleren. I løpet av testimonial-året kan du arrangere mye for å skaffe inntekter til deg sjøl.

- Kampen er det store, sier Claus. - Og fyller man stadion (32000 tilskuere), er det klart det blir penger av det. I tillegg kan man arrangere ting som golfturneringer, middager og liknende. Er man heldig, kan det bli en million pund i inntekt.

Det er imidlertid framtid. Nuet handler om landslaget og Southamptons sensasjonelle høst.

- E-cup til høsten og EM-sluttspillet neste sommer er det karrieren min trenger nå. Og jeg tror på begge deler, sier Claus.

BLIR I ENGLAND: Claus Lundkvam sammen med datteren Tia (4) har ingen planer om å flytte hjem til Norge når karrieren er over. - Jeg liker meg i Southampton og England - vi er blitt engelske nå.