Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Sats på de store jenteidrettene

Det å prioritere sprintjentene er et kulturvalg. Nå er det på tide å velge riktig for den nye kulturministeren.

TYPISK NORSK: Å få fram flere gode utøvere som Maiken Caspersen Falla og Celine Brun-Lie burde vært opplagt for norsk toppidrett. Dety er det ikke.. Foto: ARNT E. FOLVIK / Dagbladet
TYPISK NORSK: Å få fram flere gode utøvere som Maiken Caspersen Falla og Celine Brun-Lie burde vært opplagt for norsk toppidrett. Dety er det ikke.. Foto: ARNT E. FOLVIK / Dagbladet Vis mer

||| DA den nyinnsatte kulturminister Anniken Huitfeldt for noen uker siden skulle presenteres for idrettsbevegelsen, minnet skipresident Sverre Seeberg henne om stamtavla:

- Jeg håper hun blir like viktig for skisporten som Fritz Huitfeldt, sa presidenten, og da var det ikke bare nikkersadelen som nikket gjenkjennende.

Skientusiast og oppfinner Huitfeldt revolusjonerte en gang denne sporten for de fleste nordmenn gjennom den nye bindingen sin som gjorde det mye kjappere å komme seg fram gjennom snøen. Etter den første patenten i 1884 kom det forbedringer som hjalp alle slags skiløpere og et langt liv for sporten endte med en bauta på kanten av skieldoradoet Nordmarka i Oslo.

FOR Annikken gjelder det å feste en annen binding. Hun har overtatt ansvaret for toppidretten i en tid der det er en påfallende forskjell på nivået melllom gutter og jenter i de tradisjonelle vinterøvelsene.

Du trenger ikke å komme rett fra posten som likestillingsminister for å synes at dette rimer dårlig med likestillingen i resten av  samfunnet vårt. Der det i tida til gamle Fritz var en smal salongdiskusjon blant de bedrestilte i Christiania om det nå var så sunt å slippe kvinnene fri med ski i Nordmarka, er det blitt tiår siden vi alle tok det for gitt at det å meste is, spor og bakker ikke har noen kjønnsgrenser.

Så hvorfor sliter vi gjennomgående med å få et stabilt toppmiljø i alpint, skøyter og skiskyting, samtidig som satsingen på sprintlangrenn for jenter såvidt er kommet i gang?

DET siste er et utropstegn både for Skiforbundet og dertil bevilgende myndigheter. Mens norsk kvinnelangrenn var langt framme i utviklingen av sporten allerede tidlig på 1980-tallet, ble det ikke skilt ut en egen sprintgruppe før i våres. Da var Norge blitt så distansert i denne nye populære spesialiseringen, at det ikke var noe alternativ lenger.

Nå har selvsagt disse manglene blitt dekket opp gjennom glimrende sprintprestasjoner av flere av distanseløperne. Det er ikke savnet av VM-gull som er poenget her, men fraværet av en bevisst kvinnesatsing for å være i teten i nasjonalidretten vår..

Der sprintgutta under Ulf Morten Aune har utviklet prestasjonene ved å søke hjelp utenfor det vanlige skimiljøet, har jentene ikke fått samme sjansen. Først i våres kom de i gang med en liten sprintgruppe under Jon Arne Schjetne.

HAN har valgt en forsiktig oppbygging med unge løpere for bedre å ha kontroll med hvilke tiltak som virker. Faglig sett høres det fornuftig ut. Sprintjentene er i framgang med unge løpere som Celine Brun Lie og Maiken Caspersen Falla i rask utvikling, og da betyr det mindre om forbedringen ikke rekker til OL i 2010.

Det viktige over tid er ikke de løpende resultatene, men holdningen bak. Flere ganger de siste tiårene er det blitt tatt tak i svake norske jenteresultater gjennom velmente prosjekter. Foreløpig har dette ikke nådd fram. Det er her utfordringen kommer til Anniken Huitfeldt om å være litt mer radikal ved å satse tungt på de miljøene som har bredde til å bære fram det samfunnssynet vi forlengst har vendt oss til. At det er like sjanser for jenter og gutter altså.

EN SLIK prioritering ville i toppidrettssammenheng gitt tung statlig finansiering av fotball og håndball; jenteidrettene med størst rekruttering, samt bred satsing på de tradisjonelle vintersportene.

Det er vinterøvelsene som stort sett profilerer norsk idrett verden over. Der er det lettest å bli sett, og det gir oss en sjanse til å vise fram det vi ønsker.

Hva med å hekte sammen det likestilte samfunnet vårt og sprintjentene?
Det hadde gjort også Anniken til en ekte Huitfeldt når det gjelder det å lage effektive bindinger.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media