Sats på tre mann bak

NORGE HAR i øyeblikket fire spillere med ferdigheter på et høyt internasjonalt nivå:

  • John Arne Riises dødballer og lange innkast.
  • Ole Gunnar Solskjærs avslutninger.
  • Steffen Iversens hodespill
  • John Carews fart og fysikk.

.

Målet må være å få med alle fire på et landslag og utnytte dem best mulig. Det vil si: Bruke dem så langt det er mulig i roller de kjenner fra klubblaget. Resten av laget må derfor langt på vei balanseres opp mot disse fire.

DET BETYR: En solid defensiv mur bak den offensivt anlagte kvartetten. Muren består av spillere med rutine, stor løpskapasitet og primært defensive kvaliteter.

Selvsagt er det spennende og fristende å dytte inn noen ferske navn, men spranget fra norsk tippeliga og opp til internasjonalt landslagsnivå er stort. Derfor består laget utelukkende av etablerte spillere som beviselig har prestert på internasjonalt nivå.

  • Mitt landslag er satt opp i en 3-4-1-2-formasjon.

KEEPER: Thomas Myhre. Veldig god til og med EM i 2000. Diverse problemer etter den tid. Men den norske keeperkrisen gjør at han beholder plassen.

MIDTSTOPPERE: Bård Borgersen, Claus Lundekvam og Ronny Johnsen. Borgersen er den kompromissløse duellspilleren, Lundekvam den rutinerte som har vært stabil på et høyt nivå i mange år - og Johnsen den hurtige.

Johnsen får et slags frikort på landslaget så lenge han er skadefri. Han kommer fort i form, kjenner systemet og er alltid en av Norges beste spillere.

MIDTBANE: Christer Basma og John Arne Riise får ansvaret for hver sin flanke. En rolle vi vet Riise behersker. For Basma betyr det ytterligere utfordringer - spesielt offensivt. Med bare tre mann bak er flankerollene de kanskje viktigste på laget. Det kreves ekstrem løpsstyrke og disiplin, i tillegg til både offen-sive og defensive kvaliteter.

INNENFOR SEG får de Trond Andersen og Eirik Bakke. En duo som foreløpig ser best ut på papiret. De er ganske like i spillestilen, men burde likevel klare å utfylle hverandre bedre enn de har gjort hittil. Andersen har spilt sine beste kamper uten Bakke ved siden av seg - Bakke har vel knapt spilt en fullgod landskamp. Bakke er med på mistanke, potensialet har han vist i Leeds. Og naturligvis fordi Ørjan Berg ikke vil.

OLE GUNNAR SOLSKJÆR får en litt fri rolle mellom midtbanen og de to spissene. I utgangspunktet en drømmerolle, der han kan være både tilrettelegger og avslutter. Foran seg har han Steffen Iversen og John Carew.

Carew har et udiskutabelt potensial, og selv på dårlige dager klarer han å løpe og slite seg til frispark og cornere. En spiller man ikke har råd til å ha på benken. Iversen er klart best som spiss. Da er det mindre løping uten ball, flere dueller og kortere vei til mål.

Et sikkert vinnerlag. På papiret.