- Dette er helt uproblematisk, og ingen dobbeltrolle. Jeg solgte aksjene mine før jeg begynte i jobben som generalsekretær 1. september i 1998, sier Ivar Egeberg til Dagbladet.

S.A.T.S-avtalen har vært omstridt i Idrettsforbundet, fordi det kommersielle treningstilbudet de tilbyr er en direkte konkurrent til de tradisjonelle idrettslagene.

Tjente ikke

Etter det Dagbladet erfarer, tjente ikke Egeberg penger på aksjesalget. Han eide 20 prosent av aksjene i S.A.T.S. - Sørumsand.

- Det kan jo ikke være forbudt å ha gjort en slik investering sjøl om man skal jobbe i Idrettsforbundet. Og det at jeg jobbet for et samarbeid med S.A.T.S hadde ingenting med mine aksjeinteresser i det lokale treningssenteret å gjøre, sier Egeberg.

- Så det er tilfeldig at du valgte å samarbeide med S.A.T.S?

- Nei, det er det ikke. Først og fremst var det naturlig å samarbeide med dem fordi at de er desidert størst i landet i sin bransje.

Kritikk

Ivar Egeberg fikk til dels kraftig kritikk for S.A.T.S - avtalen på fjorårets idrettsting. Lederen i Akershus idrettskrets, Harald Skoglund, er fortsatt kritisk til avtalen.

- Egebergs rolle her er ikke betenkelig i utgangspunktet, men han har helt klart et informasjonsbehov både eksternt og internt. Hvis jeg ikke får den informasjonen, kan det hende jeg blir betenkt seinere, sier Skoglund til Dagbladet.

- Egebergs handling i denne saken er ikke den klokeste jeg har sett.

I 1999 tjente S.A.T.S 230 millioner kroner bare i medlemsavgifter fra mosjonshungrige nordmenn. Omsetningen økte med drastiske 50 prosent i fjor. Til sammenlikning er totalomsetningen i NIF 380 millioner.

Sover godt

- Er det ikke litt bekymringsfullt at en kommersiell aktør på mosjonsmarkedet nærmer seg totalomsetningen for hele Idrettsforbundet?

- Nei, jeg sover ikke dårlig om natta av de tallene. Vi kan ikke konkurrere med S.A.T.S. på det området de er store. Det er bedre at folk betaler for å trene, enn at de ikke trener i det hele tatt, sier Egeberg.