GAMBLET: Per-Mathias Høgmos dummeste beslutning på to år var å gamble med lagoppstillinga da det gjaldt som mest, mener Morten P. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet  .
GAMBLET: Per-Mathias Høgmos dummeste beslutning på to år var å gamble med lagoppstillinga da det gjaldt som mest, mener Morten P. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet .Vis mer

Satte jobben på spill

Da Norge trengte et mesterlig laguttak bestemte Per-Mathias Høgmo seg for å gamble. Det er det dummeste han har gjort på to år.

BUDAPEST (Dagbladet): Du så det på ansiktet hans, det var ingenting igjen ut over en plaget mann. Per-Mathias Høgmo tok en sjanse og tapte så det grein.

For da Norge trengte gode valg og en klok strategi gjorde han (nesten) bare feil.

Så mange at troverdigheten hans har fått seg en kraftig knekk.

Så grove at jobben hans som landslagstrener er nødt til å bli et diskusjonstema.

Det er ingen trøst i at Norge er et ungt lag med stort utviklingspotensial og ditto muligheter. Etter to tap for Ungarn blir det mest retorisk pjatt. For her og nå, etter et sannhetens play off, er Prosjekt Høgmo offisielt en resultatmessig fiasko.

Og til sjuende og sist er det det som betyr noe i fotball.

HVA RESULTATET AV de svake resultatene blir er det dressene på Ullevaal stadion som må forholde seg til. Store deler av opinionen vil nå mene det ikke er liv laga for to år til med Per-Mathias Høgmo. Det er ikke vanskelig å forstå dem.

For EM-utvidelsen til 24 lag, samt to svake kamper da det gjaldt som mest mot en ikke altfor god motstander, beviser egentlig at Norge ikke engang er i nærheten av forbundets målsettinger og folkets krav.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og når du ikke vinner avgjørende fotballkamper, og i tillegg prøver å selge inn det som er ganske dårlig litt bedre enn det er, da er du i trøbbel.

MEN NORGES PROBLEMER handler selvfølgelig ikke bare om Høgmos valg på en skrekkelig kveld i Budapest. Ei heller at han har en kjedelig uvane til å gå seg bort i sin egen retorikk. Når uttaket og den nesten desperate overgangen til 4-3-3 er fordøyd, må norsk fotball ta inn over seg at det største problemet er at vi har for få virkelig gode spillere. Vi er rett og slett ikke gode nok.

Bare det at over halvparten av nasjonens fotballeksperter og meningsbærere fram til pause i Budapest har ment at Martin Ødegaard ikke bare er god nok for Norge, han er også den som kan redde oss, forteller meg hvor tynt det egentlig er.

For vi hadde ikke ropt på en 16-åring som knapt har spilt konkurransedyktig fotball ut over 23 tippeligakamper som 15-åring, om vi hadde hatt gode nok voksne spillere.

Da hadde vi latt Martin Ødegaard være i fred med sin egen utvikling.

Og brukt ham når det passer uten press, krav og meningsløse forventninger.

NORGES FOTBALLFORBUND HAR mange interesser å ta hensyn til i denne saken. Ikke minst Per-Mathias Høgmos. Det er ikke bare hans skyld at det har gått som det har gått. Det er like mye omstendighetene. Men ingen må ta feil av at resultatene er Per-Mathias Høgmos ansvar.

Det var det han sa ja til da han overtok etter Drillo.

Og det er det han er betalt for.

MEN AMBISJONENE ER Norges Fotballforbunds. De som handler om en 25. plass på FIFA-rankingen og regelmessig deltakelse i EM og VM. I 15 år har de vært nedfelt i NFFs handlingsplaner. Og slik vil det bare fortsette. Men ord i et dokument er ikke virkelighet, det er bare ord.

Virkeligheten er 0—1 og 1—2 for Ungarn.

Og den er brutal.

Per-Mathias Høgmo sier selvfølgelig det han må si etter sitt tøffeste nederlag som Norges sjef, og det er at laget er ungt, har framtida foran seg og så videre. Menneskets sinn har ofte en ego-orientert forsvarsmekanisme som distanserer seg fra realiteter fornuften ikke evner å forholde seg til. Det kalles fornektelse.

Og det er der jeg føler Per-Mathias Høgmo og Norge er nå, verken treneren eller spillerne evner å se faktum.

Vi er ikke gode nok.

Og uten EM neste sommer settes laget tilbake utviklingsmessig.

For det er ikke alle pengene fotballen går glipp av som er tyngst å bære. Eller goodwillen og de såkalte synergiene. Fotballen i Norge lever i beste velgående. Og det vil den fortsette med. Men for fotballforbundets flaggskip er ikke utsiktene like gode, og akkurat nå føles det som om A-landslaget sendes i opplag.

Og enda verre.

Det er der det hører hjemme.