Se, her terper han gulldetaljen

Fotoceller hjelper Martin til å hente de tidelen han manglet i Sotsji.

BEITOSTØLEN (Dagbladet): Ingenting overlates til tilfeldighetene når Martin Johnsrud Sundby forbereder seg til sin første sesong i forsvarsposisjon.

Martin, som vant samtlige mini-tourer, Tour de Ski og verdenscupen sammenlagt i fjor, er nå plutselig blitt mannen alle andre jakter når sesongen starter med 15 kilometer klassisk allerede fredag. Da får vi en pekepinn på hvem som har utnyttet de siste seks månedene med hardtrening best.

Martin har i hvert fall gjort det han kan for å forsvare sammenlagttittelen fra i fjor. For noen uker siden fortalte han Dagbladet at han hadde gamblet med treningsmengden, og da i den forstand at han har kjørt på så hardt at han ikke visste om kroppen kom til å tåle det.

- Det ser ut som om det har gått greit. Jeg hadde ikke hatt såpass snert i kroppen nå om jeg hadde bikka over grensa, sier Johnsrud Sundby til Dagbladet.

Fotoceller
Men det er ikke det eneste han har gjort. Johnsrud Sundbys akilleshæl som skiløper har vært sprintegenskapene. I en idrett der fellesstarter er normen koster det mange pallplasser å ikke ha en spurt å by på, og derfor har også Martin terpet voldsomt på sprinttreninga de to siste åra.

I år har han og lillebror Sondre tatt i bruk fotoceller for å få nøyaktige målinger på treningsspurtene. Utstyret har Martin investert i av egen lomme.

- Vi fant ut at det var greit å disponere det sjøl, å ha full kontroll på det. Jeg tenker at hvis jeg kan ha en liten forse, uten at noen plukker det opp underveis, så er jo det bra, smiler han.

Dagbladet får være med tospannet når Martin for første gang tester utstyret på snø i fristil.

Martin tar sats, bryter den første fotocellen, skøyter voldsomt inn på oppløpet på skistadion på Beitostølen og holder farta helt til det piper i fotocellene i enden av treningsløypa, omtrent hundre meter senere.

Sondre Sundby filmer hele sprinten og leser av tida. Så ser de på videoen av løpet sammen, før de gjør øvelsen om igjen med små justeringer på frekvens og teknikk.

Økt frekvens, lavere fart
Oppsiktsvekkende nok viser målingene at Martin går fortere på ski når frekvensen er lavere. Det som med det blotte øyet ser raskest ut, er ikke det ifølge klokka. Martin går opptil 15 hundredeler raskere på hundre meter når han har store bevegelser i stedet for høy frekvens.

- Det er ganske mye det, på såpass kort distanse, konstaterer Martin selv.

- Det er sånne tideler som er forskjellen på gull og fjerdeplass, sier Sondre, og tenker på hvor nær Martin var under OL i Sotsji, der han endte 22 hundredeler bak gullet på femmila, fem hundredeler bak bronsen.

Økta på snø har bekreftet det timene på rulleski sa, det er ikke frekvensen som avgjør hvor fort Martin går på ski.

- Det er veldig greit å vite hva jeg må bruke mest tid å trene på, og det er akkurat det jeg gjorde den gangen det gikk fortest. Det er ikke noen vits for meg å trene på å bruke høyere frekvens, eller bruke tid på det, for jeg må bruke all min energi på å øve på det som går fortest fra a til b. Å optimalisere det. Det finner jeg ut ved å bruke dette utstyret her, selv om det er grenser for hva du får gjort et par dager før sesongen starter, sier Martin.

Bonuskunnskap
Men kunnskapen de to drar ut av disse treningsøktene er større enn den konkrete tekniske vurderingen av hva som gir mest fart i en spurtduell. I renn med innlagte spurter er det uvurderlig å vite at man faktisk går fortere med lavere frekvens.

Den kunnskapen sparer Martin enormt med krefter på underveis i et løp også.

- Det er gull verdt på alle måter. Økter som i dag, der jeg går i halvannen time for så å kjøre endel hurtighetsdrag, blir som å tåle akkurat det samme som det som skjer i en konkurranse. Jeg må tåle at det kommer en spurt for så å fortsette etterpå. Å venne kroppen til den fartsøkningen, for så å nullstille igjen, er den andre delen av det vi trener på, forteller Martin.

Og kanskje er det ikke helt tilfeldig at Martin begynte å vinne når Sondre for alvor kom med i treningsarbeidet i fjor. Den personlig trener-utdannede lillebroren har blant annet bidratt til at Martin også i år er raskere i en spurt enn han var i fjor.

- Vi så jo allerede det i fjor, at det arbeidet vi la ned fikk resultater. Det gir meg mye selvtillit å gjøre ting jeg vet de andre ikke gjør. Sondre bruker mye tid på å studere de beste i verden, Kriukov på staking, hva Petter og de beste gjør på oppløpet, og så går vi ut og tester det. Det å ha noen som er så dedikert og som ønsker så inni gamperæva at jeg skal gå fort og bli bedre, det gjør at jeg også øker kvaliteten på treninga. Det er det vi snakker om hele veien, her, å ha maks kvalitet på alt. Der har han vært viktig.