Se, stjernebilder fra klumpfot-land!

Hoang Lo har fått alt for å bli fotballstjerne. Men han kunne like gjerne vært født med klumpfot.

HUE (Dagbladet.no): Det farer en stjerne over parketten i turneringshallen. Hoang Lo er bare 11 år, må titte opp for å se halvannenmeters merket, men stjernetegnene blinker allerede som neonlysene over Las Vegas.

Kanskje er det nettopp der Hoang Lo havner om et par tiår; på endestasjonen USA hvor verdens største fotballnavn drar de siste millionene ut av fødselsgavene sine.

Han har alle muligheter. Ballen er forlengst klistret til foten, balansen er spesiell, det lett kalvbeinte steget som skapt for å dra de lekreste fintene og rykket parkerer de større og muskulært langt mer utviklete motstanderne i løpet av et blunk.

Hadde de aller kåteste norske Tippeliga-bossene sittet ringside, ville kontrakten med 11-åringen vært signert her og nå. Men det de ikke skjønner i iveren etter å sikre seg fotballgull, er at suksess formes av tilfeldigheter på samme vis som livet ellers. Det er derfor sjansen for å gjøre stjerne av et barnetalent, er en mot mange tusen.

Hoang Lo spiller på laget fra Quang Tri-provinsen nord for Hue. Unger derfra blir like ofte født med klumpfot.

HVOR OFTE går det an å finne ut på en noe skrantende vietnamesisk helsestatistikk. Hvor ofte i forhold til andre deler av Vietnam er et mye vanskeligere spørsmål. Da blir statistikk til politikk, og hverdagen med klumpfot og andre medfødte funksjonshemninger til en endeløs debatt om hvorfor.

Vietnameserne har foreløpig levd med den debatten i mer enn 40 år. Hva inneholdt egentlig det ugrasmiddelet som de amerikanske fiendene sprøytet over landet? Det som luktet så søtt og fikk friske, grønne blader til å falle av slik at de amerikanske bombeflyene hadde fri utsikt til vietcong-troppene nede på bakken.

IFØLGE AMERIKANERNE selv var innholdet harmløst sprøytemiddel, men det var datidas offisielle versjon. I den amerikanske kongressens undersøkelser om virkningen av stoffet Agent Orange under den såkalte «Operasjon Ranch Hand», forteller deres egne vitenskapsmenn at de skjønte alvoret fra første dropp:

STJERNESKUDD: Lo på vei over parketten i turneringshallen. Den beste fotballspilleren kom fra distriktet med de dårligste føttene. Doktor Nhan (til høyre) jaktet bevis på amerikanernes giftsprøyting, men stoppet opp underveis og brukte all tida på å hjelpe ofrene. Foto: BJØRN OMAR EVJU
STJERNESKUDD: Lo på vei over parketten i turneringshallen. Den beste fotballspilleren kom fra distriktet med de dårligste føttene. Doktor Nhan (til høyre) jaktet bevis på amerikanernes giftsprøyting, men stoppet opp underveis og brukte all tida på å hjelpe ofrene. Foto: BJØRN OMAR EVJU Vis mer

- Vi visste at vår militære utgave av dette sprøytemiddelet hadde en høyere dioksin-konsentrasjon enn vanlig. Det var billigere og gikk fortere å framstille. Men siden stoffet skulle brukes mot fienden, var det egentlig ingen av oss som var bekymret, vitnet en av forskerne bak framstillingen.

Bekymringen kom etter at den amerikanske troppeinnsatsen i Vietnam-krigen økte. Den hemmelige aksjonen med sprøyting av jungelen som president John F. Kennedy hadde sanksjonert seinhøstes 1961, vokste til en sky over store deler av de tette skogsområdene mellom Sør- og Nord-Vietnam. Nettopp der ligger Quang Tri.

Ingen vet nøyaktig hvor mange millioner liter med gift som ble pøst ut fram til amerikanerne tapte i 1975. Et internasjonalt anslag angir mer enn 70 millioner liter. Partene er imidlertid enige om at mesteparten var av merket Agent Orange; oppkalt etter det oransje båndet på toppen av flaskene, og at det inneholdt et dioksin kalt TCCD; ett av skaperverket mest virkningsfulle giftstoffer.

I DE HARDEST sprøytede områdene har dette stoffet gått inn i næringskjeden. Giften i vannet og jorda er overført til dyrene der TCCD påvises i fettvevet, og så har det tatt matveien til menneskene. Mer enn 30 år etter, nå gjennom tredje generasjon, føres det videre via gravide kvinner og i brystmelken til stadig nye ofre.

Det totale tallet er for truende stort til å spikkes på. Bare i Vietnam er en halv million døde, mens over 600 000 lever med ulike virkninger som kreft, hudsykdommer, type 2 diabetes, mentale sykdommer, hjertefeil eller ulik synlig deformering.

I tillegg kommer de amerikanske ofrene; soldatene som aldri fikk beskjed om å trekke seg ut før sprøytelastene ble dumpet eller som på fritida badet i det giftige vannet. Gjennom årene har det vært ulike erstatningssaker i USA med stadig større kompensasjon etter som virkningene er blitt mer og mer vitenskapelig basert, men nå har det gått så mange år at den felles hukommelsen begynner å bli slitt.

KANSKJE er det derfor lokalene til Nguyen Viet Nhan, sjefen på avdelingen for medisinsk genetikk på Hues universitetssykehus, er grå og trange:

- Jeg beklager at det ser slik ut. Vi er fortsatt et fattig land, og jeg er så dårlig til å samle inn penger, sier Nhan.

Se, stjernebilder fra klumpfot-land!

Ellers bryr han seg lite om fasade. Doktor Nhan tar tak i virkeligheten. Det har han gjort siden han tidlig på 90-tallet reiste rundt i de verste giftdistriktene på jakt etter årsaken til tragedien, men fant ut at han først måtte hjelpe ofrene:

- Vi vet ikke hvor mange av disse lidelsene som er direkte relatert til bruk av Agent Orange. Sånt er det viktig å finne ut, men samtidig er det viktigst å lindre nød. Jeg skiller ikke behandling etter årsak, sier Nhan.

Med den innstillingen og kjærligheten har det vokst fram et stort hjelpearbeid rundt hans lille laboratorium. Nhan organiserer legehjelp i distriktene, setter opp nettverk som kan finne de minste ofrene i de fattigste familiene, skaffer private sponsorer til de dyre operasjonene, gir funksjonshemmete unger utdanning, fellesskap og arbeidsplasser, tilbyr familiene deres mikrolån og inspirerer dem til å hjelpe hverandre.

- De funksjonshemmede er mine brødre og søstre, sier han.

PÅ BORDET mellom oss ligger lista over operasjoner de siste tre månedene; fire hjernesvulster og 23 hjerter. De siste er dyre:

- Vi regner 2000 dollar per operasjon. Når familiene har en tiendedel i årslønn, skjønner dere at finansieringen er vanskelig. Jeg ber om at Agent Orange ikke blir ført videre til fjerde generasjon, men jeg vet ikke, innrømmer Nhan.

Etter år med kamp på konferanser og møter verden rundt for å få de amerikanske myndighetene til å ta ansvar og betale mer av regningen, er han sliten. Men ikke av å sørge for at hver enkelt unge får hjelp:

- For ti år siden var det vanlig å se mange hareskår og klumpføtter på landdistriktet nord for Hue. Nå klarer vi å operere ungene tidlig, forteller han.

Se, stjernebilder fra klumpfot-land!

MIDDELET er bilder av det enkelte barn.

Barnefjesene lyser fra veggene på sykehuset, de er på operasjonslistene med sirlig henvisning til private sponsorer og i de små gavebøkene som følger med alle produktene fra prosjektets mange arbeidsplasser.

Virkeligheten er ikke en statistikk over et ukjent antall liter med gift. Den er hvert barn som hver dag blir fridd fra plagene.

Uansett hvor stor lille Huang Lo en gang måtte bli på fotballhimmelen:

Det er disse barnefjesene som er de virkelige stjernebildene fra Quang Tri.

EKSPORTVARE: Huang Lo kan bli en fotballeksport. Det er ikke akkurat en vare som forbindes med klumpfotlandet Quang Tri.
GIR ARBEID: All jobbingen som doktor Nhan har startet for giftofrene bygger på hjelp til selvhjelp. Her produserer døve tenåringsjenter nydelige drakter til salg for Vietnams stadig flere turister.
ENDELIG FRISKE HENDER: Amerikanernes giftsprøyting for 40 år siden har gitt en overhyppighet av funksjonshemning blant vietnamesiske barn. Kanskje ikke så rart at amerikanerne selv er de aller flinkeste til å sende penger for å få operert flest mulige av ofrene etter denne misgjerningen.
STORE SKADER: Selv barn som blir født i dag, er påvirket av Agent Orange, amerikanernes giftsprøyting.