DET BESTE ØYEBLIKKET:  Tora Berger vinner stafettgull for Norge i fjorårets VM. Finere blir ikke sporten for en naturlig lagbygger. FOTO: Bjørn Langsem / DAGBLADET.
DET BESTE ØYEBLIKKET: Tora Berger vinner stafettgull for Norge i fjorårets VM. Finere blir ikke sporten for en naturlig lagbygger. FOTO: Bjørn Langsem / DAGBLADET.Vis mer

Seier for den allminnelige

Takk til den største jenta i norsk skiskyting.

DET var mor på tribunen som hadde varslet noen tårer idet jentungen hennes på 33 la opp som skiskytter, men mamma klarte seg i grunnen best. For i går gråt alle. Tårer i målområdet, snufsing i NRK-boksen og ganske sikkert litt tette halser rundt TV-apparatene i det ganske land.

Tora Berger var jo en av oss. En sportens superstjerne hentet ut av alminneligheten. Tilsynelatende helt upåvirket av alt oppstyret som følger med en av de største vinteridrettene, og mest av alt:

•• Fullstendig likegyldig i forhold til egen posisjon.

Det er en solid norsk plattform for å bli husket som en av de største i vår del av idrettens verden.

FOR i TV-sporten sine beste stunder tror vi jo det er vi selv som gjør alt dette. At det er vi som vinner og vinner; og bare av og til bommer. Som da Tora Berger, skiskytteren som de siste sesongene har satt en ny standard for det å skyte stående, fiklet det til på nettopp den plassen som ellers er scenen for en "Tora Spesial":

- Der gjorde du det vanskelig for oss, sa NRKs mann med et lite snev av tristhet i det avsluttende intervjuet.

- For meg selv også, påpekte Tora presist.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men så lo hun det siste nederlaget vekk med en trillende, glad latter.

NEIDA; du kan ikke le bort ethvert nederlag i toppidretten. Men noen håndterer tapene bedre enn andre. Det er de som skiller ut hva som er vesentlig å ta med seg og hva som bare er unødvendige følelser. Eller hva som gjør det fint å drive med toppidrett, og hva som egentlig bare ødelegger den gode opplevelsen.

Det er der Tora Berger i løpet av de siste vintrene har vokst seg så stor. Både som utøver og som sportpersonlighet.

OM noen syntes en olympisk mester med strikketøy på rommet virket feil i Vancouver-OL for fire år siden, har de lært mer i løpet av de følgende sesongene. Disse vintrene har Tora brukt til å gni vekk fjaset som lett følger med en så populær internasjonal TV-idrett som skiskyting:

•• Hun har vunnet og vunnet, men fortsatt bare vært seg selv.

At det er mer enn bra nok viser resultatene etter hennes siste sesong. Om hun selv misset sammenlagtseieren i verdenscupen på fire bom på to stående skytinger, blir Norge stående igjen som beste nasjon blant skiskytterjentene.

DET skjer for andre gang på rad, men er ellers ingen  posisjon vi er vant til. Norsk kvinnelig skiskyting kom seint, og slet egentlig helt til Live Grete Poiree løftet sporten til et nytt nivå.

Tora Berger har tatt den enda et hakk videre. For sin egen del med to OL-gull, åtte VM-gull  og 28 verdenscupseire, og for de andre jentene med sin omtanke for resten av laget.

De ekstreme resultatene har kommet i en sport som i løpet av hennes karriere har vokst til vinteridrettens tøffeste. Det er her  -- og ikke i alpint -- at det er flest nasjoner som satser, det er disse konkurransene de russiske OL-arrangørene i Sotsji forleden bygget  TV-programmet rundt og det er skiskyting som lager folkefestene på de ulike mellomeuropeiske arenaene hele vinteren igjennom.

De siste sesongene har omsorgsfulle og vennlige Tora Berger preget det meste som har skjedd blant jentene i denne sporten.  Enda er det noen som tror at du må være spesielt egoistisk for å vinne i den vanskeligste idretten, og forveksler vinnerskaller med dumskaller.

Når hun er ferdig på standplass er det helst det siste som blir stående som en Tora Spesial.