FIKK TIL LITE: Mesut Özil pakkes effektivt inn av Pedro, Sergio Busquets, Joan Capdevilla og Andres Iniesta.  Foto: Halden Krog, EPA/Scanpix
FIKK TIL LITE: Mesut Özil pakkes effektivt inn av Pedro, Sergio Busquets, Joan Capdevilla og Andres Iniesta. Foto: Halden Krog, EPA/ScanpixVis mer

Seier for en skolert fotball

Et stort øyeblikk for Spania, og slett ikke verst for sporten heller.

||| DET ER SPENNENDE når den tydeligste fotballstilen har suksess. I hvert fall når den kommer med slike positive tanker som spansk fotball har spredd over sporten de siste årene.

I denne perioden har FC Barcelona og det spanske landslaget lært resten av fotballfamilien hva som er mulig ved hjelp av å holde ballen i laget. Det har gitt et EM-gull, en Champions League-tittel og mest av alt et endelig farvel med et VM-spøkelse som har ligget klamt over en av sportens største kulturer.

Med seier over Tyskland; fotballens største skremsel, er det ikke mulig å tro på spøkelser lenger.

MEN DET GÅR AN å tro at denne tilnærmingen til sporten kan ha en smitteeffekt. At det å systematisk bygge opp individuelle pasningsferdigheter ved å veve dem rett inn i et felles mønster over tid gir den største friheten til å spille den fotballen man vil.

Den spanske ballholdingen går selvsagt igjen på alle de yngre landslagene. Det er derfra dette laget stort sett er kommet i grupper etter at Xavi, Casillas og Marchena vant U-20 VM i 1999, alle skolert for å føre kampene mot enhver motstander.

Denne grunnleggende tankegangen har ført Spania til topps på de statistikkene som måler pasningsferdigheter. Spanjolene hadde allerede 300 flere pasninger enn nederlenderne før denne semifinalen og 8 prosent flere vellykkete.

Det var akkurat slik de startet en kamp som selv tyskerne aldri kom inn i.

I LØPET AV denne turneringen er jeg blitt svært imponert over hvordan det tyske landslaget har løftet sin egen pasningsferdighet og brukt denne framgangen til å skape et raskt, ganske presist angrepsspill i lengderetning.

Det var årsaken til at jeg trodde de tyske gjennomløpningene ville gi det spanske midtforsvaret store problemer rundt Carles Puyol, men det ble med troen.

Joda; det kom en slik situasjon rett før pause der Mesut Özil kom inn i dette rommet og burde fått straffe etter en mislykket Puyol-takling sekunder før Ramos løp ned tyskeren, men du skal være ganske tysk i hodet for å gjøre den situasjonen til kveldens store samtaleemne.

Tyskerne kom jo aldri inn i kampen før spanjolene hadde fått den scoringen de trengte, og Puyols manglende fart ble ikke utfordret fordi tyskerne nesten ikke hadde ballen. Derimot laget han det historiske målet på en heading som viste solsida av Barcelona-kjempen og litt til. Det var et klassemål av en kontrastspiller som de fleste godt skolerte lag trenger.

MEN MIDT I applausen for det spanske pasningsspillet er det viktig å se at det kreves litt mer en ballferdighetene for å få til måten spanjolene spiller fotball på.

Det nest viktigste for å ha ballen lenge, er å erobre den tilbake fort. Her var Vincente Del Bosque modigere i spillopplegget sitt enn de fleste trenere som har møtt Tyskland. Han lot spillerne sine presse helt inn mot den tyske backrekka og utfordret ferdighetene der i stedet for å konsentrere seg om å temme spillfordeleren Bastian Schweinsteiger. Det var et smart trekk.

I VM-kampene hittil har de tyske stopperne ganske uhindret fått spille opp en feilvendt Schweinsteiger sentralt i banen. Der har Tysklands nye midtbanesjef gjerne møtt en enkelt motstander som han greit har vendt vekk. Nå var det helst en eller to spanjoler til på plass, og dessuten kom ballen mye sjeldnere fram til ham. Spanjolene presset vekk den tyske angrepsoppbyggingen helt i fødselen.

IKKE NOE ANNET lag enn Spania jobber så systematisk med gjenvinning høyt i banen. Dette har vært varemerket under Barcelonas siste gode periode, og med sju Barca-spillere i startoppstillingen var det ikke vanskelig å fortsette denne fine vanen.

Gjenvinning i egen angrepssone fordrer som oftest mer konsentrasjon og høy hastighet på små områder enn mange meter med løping. Det er en av grunnene til at spanjolene ikke har vært blant lagene som har løpt mest i turneringen, men denne systematiske pressingen hjelper godt til å få motstanderne til å måtte løpe etter.

Tre dager før VM-finalen er det der resten av fotballverden er i forhold til Spania. Den svake starten på turneringen ble til slutt en styrke fordi spanjolene klarte å fortsette stilen sin  med selvtillit.

Det er også en av fordelene ved å trene på å eie hver eneste fotballkamp.