Seier på gammel vane

Det er typisk norsk å være god i fotball.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

PÅ DET NORSKE kvinnelandslaget i fotball var det bare dressen til trener Bjarne Berntsen som var ny. Han så riktig stilig ut ved sidelinja i avslappet, grå tekstil med trøkk i hver fiber av sin passe slimmete, re-designete fotballkropp.

Men det er ingen grunn til å la seg lure hverken av trenerens nye klær eller vellykkete slankeprogram; Norges fotballandslag for kvinner er akkurat som før.

Heldigvis.

For det er typisk norsk å være god i fotball.

ELLER KVINNEFOTBALL for å være helt presis.

Seieren over Kina i VM-kvartfinalen oste av det beste av norsk tradisjon. Først og fremst gjennom en solid defensiv struktur med en forsvarsfirer så stram og konsentrert at den kunne marsjert rett inn på fotballmuseumet på Ullevaal Stadion som utstillingsobjekt for det vi virkelig kan i denne sporten.

For lik det eller ikke; Norge er en forsvarsstormakt i fotball.

STØRST AV ALLE var Ane Stangeland Horpestad. 27-åringen er fra Jær-klubben Klepp rett utenfor Stavanger.

Litt før Anes tid hadde dette området den totale makten i norsk fotball. Mye på grunn av gunstig klima med tidlige spillbare gressbaner, men etter hvert mest fordi det var her sporten ble satt i et eget norsk system.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer