Seieren mot Malta gjorde ikke Norge veldig mye bedre. Men den gjorde oss trygge nok til å slå Bulgaria

Morten P kommenterer.

SEIEREN PÅ MALTA fjernet dommedagstemningen i det norske laget. Pluss litt til. Det betyr ikke at vi helt plutselig ble et veldig godt fotballag. Det betyr utelukkende at vi gjorde det vi måtte gjøre mot Europas sjette dårligste lag. Men en seier er en seier, og triumfer i kvalifiseringsspill, uansett hvor små de kan synes å være i det store bildet, gir alltid tre poeng.

Regner du inn året siden Prosjekt Høgmo startet med 0-3 for Slovenia på denne tida i fjor, føles det som om 3-0 over Malta ga Norge det dobbelte.

UTEN GEVINST FREDAG kveld ville Norge vært ferdige med EM-kvalifiseringen til Frankrike 2016. Ikke fordi alle teorier ville vært lagt døde med tap eller uavgjort, men fordi store deler folket, selve grunnfjellet i den norske fotballfamilien, ville fått bekreftet sin skepsis til Prosjekt Høgmo. Og snudd ryggen til. For man snakker seg ikke ut av uavgjort eller tap mot Malta, det er ikke mulig det.

Akkurat som det ikke er mulig å friskmelde laget etter den helt nødvendige seieren.

OG DET ER godt å høre at ingen gjør det. At spillerne med kaptein Per Ciljan Skjelbred i spissen understreker det faktum at det faktisk bare var Malta vi slo denne fredagskvelden. Et av Europas desidert dårligste landslag. Hvilket betyr at vi fortsatt er det laget vi var før avspark på middelhavsøya, et ganske skjørt Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men:

Heldigvis er vi ikke like engstelige og konsekvensredde lenger.

DA PER-MATHIAS HØGMO endelig vant en kamp (2-1 mot Moldova med ligalandslaget gjelder ikke her) var det som om det siste årets forbannelse mistet momentum og slapp taket. Tre scoringer, flere oppløftende individuelle prestasjoner og noen aha-opplevelser med tanke på hvilke spillere laget trenger for å ha den nødvendige miksen og balansen, ga Høgmo viktige svar. Og jeg tror det blir lenge til et norsk lag stiller uten Alexander Tetteys kraft midt i banen.

Stefan Johansens løpskraft og balanserende evner, selv om vi alltid vil ønske mer av en spiller vi tenker på som offensiv dirigent i Strømsgodset, er også helt avgjørende for et lag som har blødd fra åpne midtbanesår.

MATS MØLLER DÆHLI fikk belønning for alt han gjør på treningsfeltet dag ut og dag inn - hvilket er mer enn de fleste - og scoret sitt første mål for Norge. Men like viktig, selv om det er avslutninger og sluttproduktet av en sjanse de fleste bygger sine vurderinger på, er alt det andre han jobber med og ønsker å utvikle. For Mats Møller Dæhli ønsker ikke lenger bare ballen (hele tida) i beina, nå setter han på toppfart for å få den i rom også. Og jo oftere Norges beste spiller det siste året angriper motstanderens straffefelt i stor fart - jo flere mål vi han score.

Det handler bare om at lagkameratene ser det.

Om offensiv samhandling.

ALT DET ER øvelse som vil gjøre Norge bedre. På lang sikt. På kort sikt - altså i kveld - handler det om å prøve å gjenskape noe av det som var veldig bra mot Malta. For selv om vi nå møter et lag som ligger 30 plasser foran oss å FIFA-raningen, og som kommer til Ullevaal med spillere fra CSKA Moskva og Champions League-sensasjonen Ludogorets, må kampplanen være den samme.

Vi har jo Josh King - en effektiv maskin gitt forutsetninger og en kamerat på topp.

Sammen med energien som skaper sjanser.

Pluss alltid gode Mats Møller Dæhli.

Det betyr at Norge har seks poeng klokka 22.35 i kveld.