ET HÅP OM EM i 2020: Per nå er ikke Norge gode nok til å ta seg til EM i 2020. Men de er et lite stykke på vei. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
ET HÅP OM EM i 2020: Per nå er ikke Norge gode nok til å ta seg til EM i 2020. Men de er et lite stykke på vei. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpixVis mer

Veien til EM 2020

Seieren over Nord-Irland gir Lagerbäck ro. Tydeligheten hans gir Norge et god håp om EM 2020

Veiene til EM 2020 er ikke det som betyr noe for Norge. Skal vi lykkes må laget som skal gå dem bli godt nok.

ULLEVAAL (Dagbladet): Nations League er en kvalifiseringsmulighet nummer to som fjerner privatlandskamper, får TV-pengene til å vokse, øker UEFAs inntjening og gir en av de dårligste nasjonene en garantert billett til EM. Det trenger ikke vi bry oss for mye om. For det er ikke veiene til EM som avgjør Norges skjebne inn mot 2020.

LARS LAGERBÄCK ER sånn passe fornøyd etter sju kamper med Norge, og det er helt OK. Vi er bedre nå enn vi var i mars måned. Laget er ikke like skjørt og ustrukturert som det var. Men Norge per oktober 2017 er ikke godt nok og tar ikke Norge til EM 2020.

Der ligger utfordringen.

Der ligger jobben.

TYDELIGHETEN ER LAGERBÄCKS styrke. Han leser ikke dikt, snakker ikke i metaforer eller spretter baller for å illustrere mer eller mindre vellykkede poenger. Han har bare en filosofi han selger inn for alt den er verd. Et fotballsyn som har gitt sju internasjonal sluttspill og virket alle steder han har vært. Og kjøper du det slik våre beste menn synes å ha gjort – det så i hvert fall sånn ut på måten laget reiste seg etter rundjulinga mot Tyskland – er du allerede et stykke på vei.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er der Norge er nå.

Et lite stykke på vei.

MÅLET I ENDEN av veien er EM-sluttspillet 2020, turneringa som skal spilles i 13 byer i 13 land. For å komme dit har Norge to kvalifiseringsmuligheter. Den ene går gjennom nyvinningen Nations League som starter neste høst og som deler ut sine fire siste EM-billetter i november 2019.

Den andre, den vi er vant til, går gjennom gruppespill der de to beste lagene går til EM.

TIL EM I Frankrike 2016 gikk alle gruppevinnerne, alle toerne og fire treere til sluttspillet etter play off. Den muligheten forsvinner nå. Ingen treere får muligheten i play off. De fire plassene er "gitt bort" til Nations League. Hvilket betyr at det ikke er blitt lettere å kvalifisere seg til neste EM, snarere litt vanskeligere.

Uten at Lars Lagerbäck bryr seg om det.

For han handler det utelukkende om å gjøre Norge så gode at det er kvalitetene i laget, og ikke mulighetene kvalifiseringen gir, som tar Norge til EM

DET ER NOE befriende ved å se og høre Lars Lagerbäck dosere om egne tanker og vise noen slides til akkompagnement av fotballfaglige selvfølgeligheter. Det vanskelige blir enkelt når svensken snakker. Og ekstremt troverdig. Slik Drillo var troverdig under sin storhetstid. For selv om noe er likt (forsvarsspillet) og noe er forskjellig (angrepsspillet, spesielt mot etablert forsvar) er overbevisningen om egen filosofi ett hundre prosent.

Resten handler om pedagogikk.

LARS LAGERBÄCK HAR tatt Norge tilbake til ett hundre prosent soneorientert forsvarsspill og er i ferd med å innprente det i laget. Det vil han lykkes med. Selv om strukturen har sett grei minus ut handler forsvarsspillets fortreffelighet også veldig mye om aggressivitet og evnen til å flytte beina fort nok. Pluss det å kunne ta ut folk i egen boks da, det sier seg jo selv. For det hjelper ikke om du ligger i ramma og oversiktsbildene ser bra ut om du ikke har press på ballfører.

Det hadde vi mot Nord-Irland.

HVA ANGREPSSPILLET ANGÅR, som har fått enda et bein å stå på med Alexander Sørloths overbevisende inntreden, handler det om å tempo, bevegelser og å utnytte rom. Var det forbudt å slå en støttepasning under Drillo er det nå forbudt å slå ballen på en kamerat som står stille. Og seks kamper inn i framtida – to i november, to i mars 2018 og to i juni – tror jeg du vil kunne se betydelig framgang.

Lars Lagerbäck tror i hvert fall det.

Jeg tror han har rett.