Selg elefantene fort!

Skal det være en afrikaner til andreomgangen?

FOTBALL-VM rykker nærmere oss med litt afrikansk geografi. For idet Elfenbenkysten, eller Elefantene, som de stolt kaller seg, i morgen må ha poeng mot Nederland for å komme videre i mesterskapet, pågår det en debatt i norsk fotball om vi skal slippe til flere afrikanere på banen.

I dag tillater Fotballforbundets regler at bare to av 11 spillere kommer fra land utenfor EU/EØS-området, men Lyn og LSK er blant klubbene som ønsker en endring:

- For oss har dette hele tida vært diskriminering. Vi ser ikke forskjell på en tysker og en afrikaner, sa Lyn-direktør Morgan Andersen til Dagbladet forleden.

Selv husket jeg ikke helt forskjell på Elfenbenkysten og Slavekysten før jeg sjekket kartet og fant ut at den siste lå tett ved VM-landet, men ellers geografisk var begrenset til området mellom elvene Volta og Niger.

Handelen med afrikanske menneske- og dyreressurser har ellers ingen begrensninger så lenge den tjener vår egen velstand.

SAMTIDIG har Lyn-direktøren og de andre norske fotballederne som gjerne vil utvide spillerimporten, saklig rett:

• •  Det holder ikke å skjelne mellom utenlandske pass.

Fotballforbundets regler er snekret sammen i ren nød etter at EU har instruert alt norsk næringsliv til å innordne seg et fritt europeisk arbeidsmarked. Den spesielle begrensningen for spillere utenfor EØS-området er således ikke ment som noen rasemessig diskriminering, men er bare en skjør forordning for å trygge utviklingen av egne talenter i norsk fotball.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SKOLERT RETT UT I EUROPEISK PROFF: Mange av Elfenbenskystens stjernespillere har gått på samme fotballskole i hjemlandet. Nå er skolen i full drift igjen, etter flere år med uro i landet. Foto: Scanpix/Epa
SKOLERT RETT UT I EUROPEISK PROFF: Mange av Elfenbenskystens stjernespillere har gått på samme fotballskole i hjemlandet. Nå er skolen i full drift igjen, etter flere år med uro i landet. Foto: Scanpix/Epa Vis mer

Så er spørsmålet hvilke argumenter du vil tro på når likestilling -og diskrimineringsombudet nå undersøker saken og denne særordningen utfordres.

I ventetida vil jeg i hvert fall anbefale å høre på fotballsjefenes sosiale begrunnlser med begge ørene. I duetten mellom toppfotball og nødhjelp lyder det fort en og annen falsk tone.

FOR DET er ikke mange dager siden det tikket inn en nyhetsmelding til redaksjonen om at den belgiske klubben Beveren likevel fikk spille videre i toppdivisjonen fordi ledelsen hadde bestemt seg for å betale kompensasjon på 12 milioner kroner til fotballskolen ASEC Mimosas etter bruddet mellom de to handelspartnerne.

For å skjønne slike nyheter kreves det både historie- og geografikunnskaper. Når de er på plass, får du til gjengjeld med deg noen viktige poeng om spillet utenfor fotballbanen.

FOTBALLSKOLEN ligger ved stranden i Abidjan, hovedstaden i Elfenbenkysten. Bygningene der er velholdte, gressbanene landets beste og hele anlegget skilte seg en gang ikke ut fra turistperlene ved lagunen utenfor byen.

Men det var før borgerkrigen sendte Elfenbenkysten ut i kaos, og handel med fotballspillere overtok som en betydelig eksportnæring.

Skolen ble startet av franske Philippe Troussier og løftet videre av landsmannen Jean-Marc Guilliou midt på 1990-tallet. Ideen var å plukke unge, ekstreme balltalenter fra slummen i Abidjan og gi dem skole- og sportsutdanning på best mulig nivå.

RESULTATENE kom forbløffende raskt. Allerede i 1999 var tenåringene på skolen blitt så bra at de plutselig ble dyttet inn på laget til storklubben ASEC Mimosas rett før finalen i den afrikanske supercupen. ASECs klubbpresidenten Roger Ouegnin bestemte seg for å spille med hele skolelaget i stedet for sitt vanlige godt voksne mannskap, en beslutning som naturlig nok sjokkerte både tilhengere og motstandere:

Selg elefantene fort!

- Det er en skandale å måtte spille mot unger, uttalte Slim Chiboub, sjefen for de tunisiske finalegjestene fra Esperance, men skandalen lå til slutt bare i resultatet. Ungene fra fotballskolen vant 3-1 etter ekstraomganger.

ETTER DEN seieren tok handelen helt av. De fleste spillerne forsvant til samarbeidsklubben Beveren i Belgia og ble videresolgt til andre europeiske klubber. Hovedtreneren Guilliou gikk samme vei etter pengene, og et par år seinere lå de flotte skolelokalene ved stranda tomme.

Nå er undervisningen i gang igjen under ledelse av Pascal Theault, en nær venn av Arsenal-sjefen Arsene Wenger som har vært flink til å hente de rette talentene fra Elfenbenkysten til London-klubben, men som også skjønner sammenhengen mellom utdannelse og sportslig utvikling.

DEN NYE ledelsen ved ASEC har bygget opp en sterk, sosial orientert fotballfabrikk, men ser også at suksessen har gitt spesielle utslag i Abidjan. På få år har det dukket opp 300 andre fotballskoler bare i hovedstaden, og der gjelder det gjerne mest mulig fotball og minst mulig skole:

- Minst en gang i uka går jeg i slumområdene og ser etter nye talenter, sa Theault i et Times-intervju nylig.

- Talentene jeg finner er gjerne underernærte og dårlig kledd. Vi må gi dem mat, lære dem å kle seg skikkelig og innordne seg et skolesystem. De er blitt tilbudt skoler i slummen også, men foreldrene holder dem unna. De vil i stedet at guttene skal lære seg fotball og tjene penger fort. Så sterk er suksesshistorien til Kolo Toure og de andre VM-stjernene.

- Egentlig er dette det største problemet i afrikansk fotball i dag. Ungene skjønner ikke at de trenger en bred utdannelse for å lykkes i fotball. Kolo var for eksempel ikke den beste spilleren på vår skole da Arsenal ble interessert, men han hadde gode holdninger til skolearbeidet.

DET ER når en engasjert skolearbeider forteller slikt at jeg husker resten av begrunnelsene fra de norske fotballederne for å hente flere afikanere til Tippeligaen:

- I fotball viser man bare hva man kan. Hudfarge, nasjonalitet og religion har ikke noe å si, argumenterte LSK-sjef Jan Åge Fjørtoft i den samme Dagblad-artikkelen som sin kollega Morgan Andersen.

Fjørtoft var ikke redd for et afrikansk storinntrykk;

- Norsk fotball er utrolig flink til å integrere. Det er bedre at de kommer hit, enn for eksempel til Belgia hvor vi har sett skrekkeksempler, mente han.

Nåja.

For et drøyt år siden var det noen som mente at John Obi Mikel fikk ordentlig undervisning på Norsk Toppidrettsgymnas mens han spilte i Lyn.

Sånn var det vel ikke. Det sosiale engasjementet i Mikel-saken lød like hult som all verdens fotballlederes kamp for noe annet enn den beste startoppstillingen for sitt eget lag.

Derfor er det best å høre med begge ørene når din lokale fotballsjef spør om du vil ha en en afrikaner til andreomgangen.

PÅ SKOLE I OSLO: Dagbladet.no-kommentator Esten O. Sæther tviler på undervisningen John Obi Mikel fikk på Norsk Toppidrettsgymnas i Lyn-tida.
FRA ELFENBEINSKYSTEN TIL ARSENAL: Kolo Toure var flink på skolen, ikke bare god med kula.