Harry Kane England finale Fotball-EM

Selger seg dyrt

Mens Englands kaptein Harry Kane jobbet for å bli solgt, nådde laget hans endelig en finale. Dette var en kalkulert suksess.

England's Harry Kane and team-mates celebrate winning the UEFA Euro 2020 semi final match at Wembley Stadium, London. Picture date: Wednesday July 7, 2021.
England's Harry Kane and team-mates celebrate winning the UEFA Euro 2020 semi final match at Wembley Stadium, London. Picture date: Wednesday July 7, 2021. Vis mer
Publisert

Fotball-EM 2021

EM-program

RETT før gårsdagens dramatiske semifinale mot Danmark, holdt Englands kaptein Harry Kane på med sin helt egen butikk. Før EM varslet han at tida var kommet for å forlate Tottenham. Toppscoreren i Premier League har lyst til å vinne noe, og trenger et bedre lag rundt seg.

En stund gikk det rykter om at seriemester Manchester City hadde tilbudt London-klubben 1,2 milliarder for en overgang. Denne uka ble ryktet avkreftet, men Kane fortsetter å flørte med City-tilhengerne. Nå med det gode forholdet til Manchester Citys sprintkonge Raheem Sterling; de to som vippet denne semifinalen Englands vei:

- Jeg og Raz har det riktig fint. Vi har jobbet tett sammen lenge for England, hintet Kane forleden og skrøt av den yngre landslagskameratens voksne kvaliteter som på banen.

Kane har som resten av Englands EM-tropp fritt fått holde på med egne overgangsforhandlinger under EM, og setter nå Tottenham og City bevisst opp mot hverandre for å presse pris og lønnsavtale.

Det er helt greit. Landslagstrener Gareth Southgate har vært tydelig på at fotballen midt i de voldsomme følelsene for en etterlengtet engelsk framgang, fortsatt er forretning.

Det gjelder både på og utenfor banen.

Sånn er det noe gjennomgående kalkulert over Englands første internasjonale finale på 55 år. De selger seg dyrt.

ENGLAND TIL FINALE: Det tok av både i Oslo og i London da England endelig sikret seg sin første finale på lenge. Reportere: Henrik Ljosland og Jonas Giæver. Video: Melina Pambou Sundfør / Dagbladet TV, Ritzau og AP. Vis mer

DU så det kanskje best i ekstraomgangene etter at Harry Kane hadde scoret på returen fra sitt brente straffespark. Da skulle 2 - 1-ledelsen og den historiske seieren beskyttes uansett kostnad.

Kloke Gareth Southgate gjorde det ettertenksomme trenere sjeldent gjør. Han byttet ut en spiller som for en halvtime siden hadde kommet inn. Det gjaldt å trygge ledelsen.

Den uheldige var til overmål Jack Grealish; Englands mest kreative og populære spiller, men sånt betydde ingen ting. Inn med en ekstra forsvarer og ned mot eget mål selv om danskene i mellomtida hadde blitt redusert til 10 mann på grunn av skade.

På selveste Wembley var Fotballens Mor uansett bare opptatt av å få tida til å gå.

SAMTIDIG er det ingen tvil om at England fortjente denne seieren. På tross av et glitrende dansk lag med ferdigheter og selvtillit til å gjøre kampen mer enn spennende, var England spillemessig best.

De våget bare ikke vise for mye av det.

FOR det har vært et forsiktig England som har nådd sitt første store finalemål. Det er overraskende tatt i betraktning av 6 av 7 kamper på hjemmebane og en av mesterskapets beste spillertropper.

Likevel har nesten ingen EM-lag skutt mindre enn England. Bare Finland og Ungarn har færre forsøk på avslutning per kamp.

DEN statistikken speiler angrepsviljen. Før denne semifinalen lå engelskmennene langt under snittet i antall angrep; helt nede på 35 per kamp. Det var 15 færre enn Danmark.

Da var vel derfor de måtte bli tirret til å hente fram det angrepstrøkket som denne gode danske motstanden krevde.

SYKT: Mikkel Damsgaards lagkamerat og venn Kristoffer Askildsen tok en prat med Dagbladet om spillerens frispark-perle mot England. Reporter: Henrik Ljosland. Vis mer

DRØMMEMÅLET til den danske unggutten Mikkel Damsgaard forandret imidlertid kampen. Før ballkunstneren med barneblikket blåste inn frisparket fra 23 meter, var engelskmennene knapt nok villige til å ta en eneste risiko. De slo ganske statisk på feilvendt spiller, og slet mer og mer med et glitrende dansk markeringsspill.

På 0 - 1 måtte de opp med flere spillere og ta sjansen på å bruke mer bakrom. Det ga uttelling. Først med Raheem Sterling alene med Kasper Schmeichel uten å score. Så med Harry Kanes direkte gjennomspill til Saka ned på dødlinja og det flate, harde innlegget som tvang fram Simon Kjærs selvmål hardt presset av Sterling.

Derfra og inn dominerte England også i angrepsvilje. Men selv i en andreomgang som de statistisk vant 10 - 1 på skuddforsøk, var det svært sjelden mange engelske spillere inne i boksen foran Kasper Schmeichel.

På tross av et klart spillovertak, ble tryggheten prioritert. Også vinnermålet måtte komme kalkulert.

SLIK kom det da også. Raheem Sterling merket kontakt på leggen, og la seg ned. VAR-dommerne bekreftet at han hadde grunn til det, men dette var samtidig den type kontakt som du har sett at dommerne knapt har brydd seg om tidligere i EM.

Kanskje følelsen av Englands dramatiske mesterskapshistorie og Wembley ble vel mektig også for dem som er ment å være aller mest proffe?

MEN at England til slutt klarte en internasjonal finale igjen, dreier seg så visst ikke om følelser. For over ti år siden startet denne systematisk jobben med å utvikle det nasjonale talentarbeidet; og med det de engelske A-landslagene.

Det konkrete forbildet var det franske landslagssenteret Clairefontaine, som kom seint på 1980-tallet og dannet plattformen for Frankrikes store generasjon ti år seinere. Britene åpnet sitt St. George's Park i 2012 med 13 baner, et ekstremt flott anlegg med blant annet en bane nøyaktig lik matta på Wembley.

SAMTIDIG ble innholdet i landslagsskolen strukturert. Grunnlaget ble definert til spillere som virkelig ønsket å løfte England. Hvilken bakgrunn de kom fra betydde ingen ting. Bare det de skulle få til sammen.

Så fikk alle landslag en konsekvent utviklingsplan der spillerne ble hentet inn for å styrke denne sportslige strategien. Det samme gjaldt valg av trenere. Der har det også vært en tydelig rød tråd.

Og til slutt ble alt dette definerte sportslige styrket gjennom satsing på et maksimalt faglig oppdatert støtteapparat.

I TILLEGG ble det startet et program for å få flere engelske spillere inn i Premier League. Der har denne fotballnasjonen hengt etter sine europeiske rivaler. Det har ført til den nye regelen om at 8 av 25 spillere i Premier League-stallene må være fra eget klubbarbeid.

Dette er en omdiskutert kvote siden den ikke sikrer egne landslagstalenter, men resultatet er uansett blitt markant framgang på nivået til yngre engelske spillere.

DEN utviklingen vil synes under søndagens finale mot Italia, og det er altså en nøye planlagt endring.

Såpass struktur bør da også selveste fotballnasjonen unne seg. Nå som ventetida etter VM-gullet 1966 nesten er over, har statskanalen BBC regnet ut hva fotballglade engelskmenn har opplevd i mellomtida.

Det er snakk om 302 EM- og VM-kamper med en seiersprosent på 59,6, men altså uten at det har hjulpet fram noen ny finale. Først nå etter 27 570 slike minutter med engelsk mesterskapsfotball, er landslaget tilbake til en Wembley-finale.

Kanskje ikke så rart at dette til slutt skjedde ganske så kalkulert.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer