Selskapslek i Beograd

John Carew og John Arne Riise er skoleunger.

BEOGRAD (Dagbladet): Mens landslaget har selskapsleker for å lære guttene å være snille og greie, jakter serberne på sine mordere. Dette blir en treningskamp i kontraster.

Noen ganger er det like greit at vi snakker norsk, en knotete, germansk dialekt som bare noen promille av jordas befolkning skjønner. Det var en slik anledning på Røde Stjerne Stadion i går ettermiddag da John Carew og John Arne Riise ble stilt opp som de to skoleungene de er. Dagens hjemmelekse var å si unnskyld.

DET GIKK

slett ikke bra, men den glippen får være det samme. Det viktigste er at landslagsledelsen er i gang med et skoleringsprosjekt der målet er at alle landslagsspillerne ter seg som folk; for å misbruke et standarduttrykk som i hvert fall ikke passer i Beograd.

For her inviterer restene av den en gang så mektige ballnasjonen Jugoslavia til treningskamp i kontraster bare noen timer etter at de har gravlagt sin myrdete generalsekretær. Om du er lei av å lese om oppgjøret mellom Carew og Riise, kan du være sikker på at gårsdagens pinlige forsoning forblir norsk av bedre grunner enn språkproblemer. I Beograd er det annet enn gutteslagsmål å snakke ut om.

SKYLD OG ANGER

er tunge begreper, men på alle plan blir det for lettvint bare å gå utenom. Det er noe av bakgrunnen for at serberne akkurat har åpnet den første nasjonale krigsdomstolen etter Balkan-krigen.

Den nye regjeringens vei mot det europeiske fellesskapet går også gjennom en selverkjennelse av serbiske overgrep i den krigen. Det onde satt ikke bare i Milosevic-regimet og blir ikke drevet ut ved å sende restene av regimet til den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag.

FOR TRE UKER

siden ble seks serbere stilt for retten tiltalt for å ha skutt 192 kroatiske krigsfanger. Offiseren som ga ordren til massakren er allerede tiltalt i Haag. Nå gjelder det soldatene med fingrene på avtrekkerne.

Historien er frastøtende. I 1991 brøt Kroatia ut av Jugoslavia og erklærte seg selvstendig nasjon. Vukovar ble et symbol på løsrivelsen i krigen som fulgte. Serberne tok byen i november etter langvarig beleiring, og noen timer seinere ble 192 kroatere tilfeldig plukket ut blant pasientene på det lokale sykehuset. Alle ble funnet skutt i en massegrav ved en grisefarm i utkanten av Vukovar; de fleste henrettet fra kort hold med skudd i hodet.

DAGEN FØR

rettssaken markerte tusenvis av serbere ettårsdagen for drapet på statsminister Zoran Djindjic. Han ble drept av en snikskytter foran regjeringsbygget. I Beograd ligger volden tett på makten.

Grepet i motsatt retning er famlende. På regjeringens internasjonale PR-side på nettet er seksjonen «Kampen mot korrupsjon» plassert midt i de vanlige seksjonene for politikk, kultur og sport, men den spesielle satsingen til tross, veien er smal til et normalt, fungerende europeisk demokrati.

13 menn står tiltalt i den pågående saken etter Djindjic-drapet, men den utpekte hovedmannen Milorad Lukovic er på frifot. Lukovic var på 90-tallet kommandant i Milosevics hemmelige politi og med ham på rømmen vikler fortida seg rundt forsøket på en ny start for Serbia.

I GÅR

begravet serberne Fotballforbundets generalsekretær Branko Bulatovic. Han ble skutt på kontoret. Nå er det væpnet vakt utenfor, men den døde har ingen beskytter:

- Drapet skyldes krangel om overgangspenger, antydet vakten til norske pressefolk.

Du slipper å trene for å bli kynisk i Beograd.

MEN PÅ LANDSLAGET

er det fortsatt nødvendig med gruppeterapi for å hente et par stjerner ned til virkeligheten.

La dem prate lavt videre. Bare slik kan vi fortsatt leke lykkelig.

SAMLET UNNSKYLDNING:</B> Dagbladets kommentator mener det ikke gikk bra da Carew og Riise ble stilt opp for å unnskylde seg.