USLÅELIGE: Rosenborg er cupmestere for 12. gang i klubbens historie. På de fire siste årene har Norges største og beste klubb vunnet The Double tre ganger. Kaptein Mike Jensen har løftet alle trofeene. Her løfter han det forløpig siste. Foto: NTB/Scanpix
USLÅELIGE: Rosenborg er cupmestere for 12. gang i klubbens historie. På de fire siste årene har Norges største og beste klubb vunnet The Double tre ganger. Kaptein Mike Jensen har løftet alle trofeene. Her løfter han det forløpig siste. Foto: NTB/ScanpixVis mer

Cupfinalen 2018

Selv når Rosenborg ikke er veldig gode er de klart best i Norge

Norsk fotball har fått et alvorlig problem. Selv når Rosenborg er ganske middels er det ingen som er i stand til å slå dem.

  • Rosenborg-Strømsgodset 4–1 (2–1)

ULLEVAAL (Dagbladet): Den tredje dobbelttriumfen på fire år i en sesong der Kåre Ingebrigtsen og Erik Hoftun fikk fyken midtveis, og der styreformann Ivar Koteng har rynket mye på nesa før han til slutt klarte å skjelle ut kvaliteten på eget lag etter semifinalen mot Start på Lerkendal, er med en Europa League-kamp igjen enden på visa for Rosenborg 2018.

Det er ikke nødvendigvis ro, orden og god fotball som fikser det for Rosenborg.

Det er vanen.

PLUSS LITT HJELP fra dem som snakker om å klå dem, ønsker å klå dem, prøver å klå dem, men som dessverre ikke er i nærheten når alt kommer til alt. Som Molde på Lerkendal i serierunde fire da en borteseier ville åpnet et hav på ti poeng mellom MFK og RBK. Som Brann i Bergen da det handlet om seriegullet i runde 27. Eller som Strømsgodset denne første søndagen i advent da det handlet om en cuptriumf og Europa 2019.

De var ikke i nærheten.

Straffesparkene de mener de skulle hatt, men ikke fikk, kjemperedningen til André Hansen eller flaksescoringen til Nicklas Bendtner i sekundene etter Super-Hansens benparade til tross, goalen som tok finalen utenfor deres rekkevidde – de var egentlig ikke i nærheten.

SUMMEN AV DETTE betyr ikke at Rosenborg har vært veldig gode i 2018 selv om The Double en gang i framtida vil kunne leses som det. Seriemesterne, som hadde som overordnet mål å score betydelig mer enn 57 mål i ligaen (2017), klarte ikke det. De stoppet på 51. Og da Champions League-drømmen gikk i vasken denne sommeren også, og André Hansen helt presist forklarte at Rosenborg ikke var i nærheten, ble øynene satt på Europa League.

Dit kom de fordi André Hansen leverte årets prestasjon i norsk fotball i bortekampen mot Shkendija.

Med en gruppespillkamp igjen har de fem tap og 3–13 i målforskjell.

MED DEN TOLVTE kongepokalen på vei til premieskapet på Brakka er det selvfølgelig ingen som tenker på det denne helga. Akkurat som man vinner på Lerkendal evner man også å nyte øyeblikkene. Og det er både riktig og fortjent selv om dem som styrer, bestemmer og tar avgjørelsene kjenner skoen trykke.

Rosenborg skal jo videre.

Det som skjer de neste dagene og eventuelt de neste ukene, ansettelsen av den neste treneren, er faktisk viktigere enn årets to triumfer.

JEG HØRER ROSENBORG tenker internasjonalt og det kan være mange gode grunner til det. De har klart å holde prosessen under enhver radars rekkevidde. Noe kan skje når som helst. Men jeg tror ikke Rini Coolens vikariat gjøres til fast jobb selv om han på sett og vis har loset denne sesongen trygt i havn.

Selv om det å være best i Norge ikke er nok for Rosenborg, er det å være best i Norge særdeles viktig.

PS! Norge trakk Spania, Sverige, Romania, Færøyene og Malta i EM-kvalifiseringen som begynner i mars neste år. Det var en tung trekning. Det er en meget vanskelig gruppe. Så takk herren for Nations League og det faktum at semifinalemotstanderen vår der – Serbia som per nå skal til Ullevaal i mars 2020 – er i en mye lettere gruppe med store muligheter til å kvalifisere seg via topp to i gruppespillet.

Skjer det kommer Finland til Ullevaal om 16 måneder.

EM-drømmen lever.