SAMMENLIKNES MED TORE ANDRÉ FLO: Bjørn Maars Johnsen sammenliknes med Flo på grunn av størrelsen.   Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
SAMMENLIKNES MED TORE ANDRÉ FLO: Bjørn Maars Johnsen sammenliknes med Flo på grunn av størrelsen. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Fotballandslaget

Selv om Bjørn Maars Johnsen er 1,95 høy når han ikke Brasil-helten Tore André Flo til anklene

På grunn av størrelsen sammenliknes Bjørn Maars Johnsen med Tore André Flo. Jeg vet ikke hva som er verst, frekkheten eller dumskapen.


ÅRÅSEN (Dagbladet): Bjørn Maars Johnsen, en spiss de færreste hadde hørt om før Norge spilte EM-kvalifisering i Bulgaria for halvannet år siden, er i landslagstroppen fordi Josh King er skadet og fordi han ble foretrukket framfor Ola Kamara. Det er greit, det er det vi har å velge mellom.

Mora eller dattera, det handler om preferanser.

DET ER NÅR landslagsledelsen skal selge inn sin nye spiller det skurrer. En spiller de bare har sett på video, aldri fra tribunen. Ikke fordi Bjørn Maars Johnsen er 1.95 på strømpelesten, det kan jo være en fordel, men fordi høyden automatisk blir brukt til å sammenlikne han med Tore André Flo (1,93).

En av de beste spillerne/spissene vi noen gang har hatt.

En av de beste fra tida da vi hadde mange internasjonale stjerner.

TORE ANDRÉ FLO spilte 73 landskamper for Norge, scoret 23 mål der det viktigste var 1–1 målet mot Brasil i VM 1998. Han skaffet også straffesparket som gjorde at Norge slo Brasil 2-1 og gikk til åttedelsfinalen den kvelden i Marseille. Tore André Flo vant cupvinnercupen med Chelsea, scoret 50 mål på 149 kamper for London-klubben og hadde sesonger i Glasgow Rangers og italienske Siena.

For å nevne noe.

BJØRN MAARS JOHNSEN er i sin åttende klubb siden 2010 (Vålerenga) og scoret i 2016 et (litt) omtalt hat trick for andrelaget til Litex Lovech (Bulgaria). Etter det dro han til Hearts der han har seks mål på 34 kamper, det siste i februar. Og nå er han i landslagstroppen der han, på grunn av høyden, helt uten videre blir sammenliknet med Tore André Flo.

Det er en fornærmelse.

BJØRN MARS JOHNSEN er ikke problemet her. Det er sammenlikningen. Akkurat som veldig mye annet sagt og gjort i toppen av norsk fotball, mest sannsynlig fordi vi ikke har noe annet. Men jeg tror ikke vi blir bedre av å bygge luftslott og gjøre folk bjørnetjenester.

Den nære fortida tyder i hvert fall ikke på det.

FOR TO ÅR så siden mente mange A-landslaget herrer måtte bygges rundt Martin Ødegaard, da 16 år. Bersant Celina (20), før han valgte Kosovo, ble også tungt foreslått etter ett innhopp og ett målgivende innlegg til 3–1 for Manchester City mot Leicester for et drøyt år siden. For ikke å snakke om hypen rundt Martin Samuelsen (20) etter 3–1 scoringen mot San Marino, 205 på FIFA-rankingen.

Alt fordi vi ikke har noe annet.

Små lysglimt skinner som flomlys i den norske tunnelen.

DA DET GIKK opp for oss at bordet ikke var så dekket som Drillo ville ha det til da Høgmo overtok i 2013 forsvant realismen i norsk landslagsfotball. Siden det har vi stort sett drømt meningsløse drømmer. En verdensstjerne her, et tenkt resultat der – vi har trodd, ment og snakket som om en kvikk fiks på problemet bare var en landskamp unna. At en seier over Aserbajdsjan, Tsjekkia eller Nord-Irland ville snu alt. At det ikke var mye som skulle til, bare litt, en smule flyt og noen marginer med, ikke imot. Men Norges mangel på konkurransekraft stikker mye dypere og handler ikke om marginer eller uflaks.

87.-plassen på FIFA-rankingen skyldes en tilstand forverret over tid.

Derfor er det ingen placeboeffekt forårsaket av ikke-sammenlikninger og flere drømmer vi trenger.

Bare en hard kur.