Selv Zucca er sjanseløs på et lag som er nest best i alt

Alt er veldig mye vanskelige etter åpningstapet for Danmark. Og spøkelsene som heter B-gruppa er plutselig litt nærmere.

• Norge-Danmark 0-3 (0-0, 0-2, 0-1):

TONEN FOR VM skulle settes mot erkerivalen Danmark i denne VM-åpningen. Med null poeng er den tonen fryktelig sur. Og i det korte bildet hjelper det ikke stort at vi skapte mange gode sjanser.

Når du avslutter 44 ganger (15-10-19) uten å score et eneste mål, finnes det ingen trøst.

- NÅR DU IKKE utnytter mulighetene dine og scorer i overtall blir det vanskelig, sier landslagstrener Roy Johansen.

Det finnes ingen trøst i det heller.

NORGES OVERORDNEDE VM-MÅL i Russland er å sikre statusen som A-nasjon, en posisjon vi har holdt siden opprykket fra B-pulja i 2005. Drømmen er sluttspill og en femte kvartfinale under landslagstrener Roy Johansen. Men du åpner ikke døra for play off og de siste åtte med 0-2 for Danmark.

Du påkaller bare spøkelsene fra den tida Norge var ganske middels.

DET VAR IKKE det at Norge ikke hadde muligheter i denne åpningskampen. I første periode, etter en trøblete start der ingen av våre spillere hadde nødvendig fart på skøytene, dominerte vi det siste kvarteret. Men det spiller ingen rolle om du har 15-6 i skudd, selv om det et par ganger var en centimeter som nektet oss scoring, når du ikke er der returene havner i ishockey.

Inne foran mål.

I ishockeyens smertesone.

ISHOCKEY ER DUELLSPORT og de som vinner kampene vinner også flest dueller foran målene og en mot en ute i banen. Der var Danmark Norge overlegne. Så det var ikke marginer og uflaks som gjorde det vanskelig i denne VM-åpningen, det var forskjellen i den tunge jobbinga.

Pluss noen stygge personlige feil.

MATS ZUCCARELLO, NORGES desidert største stjerne, har prøvd å dempe forventningene til egne evner før VM. - Jeg er ingen frelser - jeg er ikke viktigere enn noen av de andre, har New York Rangers-spilleren gjentatt til det kjedsommelige i forkant av turneringa. Og det er riktig det, Zucca kan selvfølgelig ikke redde Norge alene.

Og han kan i hvert fall ikke skinne i et lag som ikke evner å utnytte potensialet han bringer med seg.

DA DANMARK SLO oss 4-1 i fjorårets VM var det også duellspillet som var avgjørende. De ofret seg mest, de ville mest og de vant fordi det kollektive trøkket plaget oss gjennom hele kampen. Og selv om Norge hadde sine gode øyeblikk, og Roy Johansen ut over i tredje periode var nødt til å stokke om på rekkene for om mulig å kunne skape en dynamikk vi savnet i det offensive spillet, så fikk vi aldri den flyten man trenger.

Ja, skapte gode muligheter.

Men vi var ikke gode nok til å sette dem.

SKAL NORGE TIL kvartfinalen, og det er selvfølgelig fortsatt mulig, ingenting er kjørt etter ett tap, må målvaktene samlet ha en redningsprosent et lite stykke opp på 90-tallet (rundt 93). Faller redningsprosenten under 90, hvilket betyr at vi slipper inn mer enn hvert tiende skudd, kommer B-gruppa 2017 fort veldig mye nærmere. Og mot Danmark reddet Lars Haugen 25 av 28 skudd og står derfor med 92,59 prosent etter en match.

Det er mye håp i de tallene.

OVERTALLSPILLET ER SELVFØLGELIG også en suksessfaktor i en VM-turnering. Mot Danmark hadde Norge 16 minutter å gjøre det på. Men igjen, vi var ikke bra nok. Og jo vanskeligere det ble, jo mer kom en slags desperasjon og tok laget.

OG DET ER en tilstand som sjelden fungerer i ishockey. Fordi spillerne fort glemmer laget, nødvendig samhandling og innøvde arbeidsoppgaver. Når alle vil avgjøre blir det veldig fort enda vanskeligere å score mål. Og derfor ble det bare slit fra Danmark scoret 0-1 tidlig i andre periode, til de scoret 0-3 i tomt mål sekunder før slutt.

Ikke fordi Danmark var veldig mye bedre enn oss.

Men fordi danskene var flinkere til å ta kontringene sine, sterkere en mot en og framfor alt giftigere foran mål.