GULL MED ASTMA: Selvsagt skal en astmatiker også få sjansen til å gå for VM-gull. Maiken Caspersen Falla hadde ikke kunnet være med uten medisin. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet
GULL MED ASTMA: Selvsagt skal en astmatiker også få sjansen til å gå for VM-gull. Maiken Caspersen Falla hadde ikke kunnet være med uten medisin. FOTO: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Lahti-VM 2017

Selvsagt har en astmatiker rett til å  vinne det første VM-gullet

Nå trenger sporten all mulig ærlighet:

LA det være klinkende klart:

  • Det første gullet under VM i Lahti ble vunnet av en astmatiker.

Maiken Caspersen Falla hadde ikke hatt mulighet til å konkurrere uten medisinen sin, og hun gjør det med all mulig rett. Det å ta den medisinen det er nødvendig for å holde luftveiene friske, har ingen ting å gjøre med unormal prestasjonsevne.

Eller som Maiken sa det tydelig nok til VG da den aller største astmadebatten blusset opp til en storbrann i sporten sist sommer:

- Hadde medisinen min gjort at jeg gikk fortere på ski, hadde jeg ikke brukt den.

Spørsmålet er altså om astmatikere skal få sjansen til å være med i langrenn og de andre utholdenhetsidrettene, og der er den internasjonale sportsledelsen ikke i tvil.

Det er rettferdig at syke får hjelp så de kan konkurrere som alle andre.

AT Maiken ikke er som de fleste, skyldes såvisst ikke medisineringen. Sesong for sesong blir bildet av en av norsk idretts beste utøvere stadig klarere:

  • 26 år gamle Maiken Caspersen Falla er kanskje bare rundt halvveis i seniorkarrieren sin, men hun har allerede etablert seg i det mest eksklusive selskapet av nasjonale sportshelter. Det for olympia -og verdensmestere i en sport som er full av farer og tilfeldigheter.

At Maiken i renn etter renn unngår å gjøre feil, reflekterer både det fysiske og mentale toppnivået hennes. Hun er over tid den klart raskeste prologløperen, og har en følelse for det å styre felt som sjelden svikter.

RØK UT: Det var en frustrert Bjørgen som røk ut etter kvartfinalen i Lahti torsdag. Årsaken er ifølge Bjørgen forskjell på sporene, og rivalen som presset Bjørgen ut i et dårligere spor. Reporter: Øyvind Godø / Video: Lise Rafaelsen Vis mer

DENNE vinteren er hun for første gang på lenge blitt utfordret som verdens beste sprinter. Stina Nilsson har hatt enda større fart på oppløpet, men i Lahti vippet styrkeforholdet tilbake til fordel Maiken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er heller ikke tilfeldig. Der svenskenes største gullhåp virket stresset gjennom hele konkurransen før hun falt for egne feil i yttersving i semifinalen, var ikke Maiken i nærheten av en eneste utfordrende situasjon. Det i seg selv er en prestasjon gjennom løssnøen i fire løp på VMs første dag.

la oss flytte fokus fra medisin til prestasjon. Det er rettferdig i dette tilfellet, og etter måneder med beskyldninger trenger langrennsløperne litt rettferdighet.

I langrenn er astma en yrkesskade. Etter at denne koblingen ble oppdaget seint på 1970-tallet har sportens helseapparat steg for steg lært seg å takle problemene. Først var det vill vest i bruken av medisin. Så ble det regulert, men altså ikke mer enn at det fortsatt mangler skriftlig dokumentasjon på hvilke behandlingsformer som hjelper best for langrennsløperne.

Det er norsk skisport nødt til å rette på, og det arbeidet må skje uten tanke på nasjonsgrenser:

  • Medisinering av yrkessykdommer kan aldri bli en konkurransefordel.

Det har egentlig heller ikke vært noe hemmelighold rundt den norske medisineringen, men den har manglet den samlende forklaringen. Det at hele sporten setter seg ned og erkjenner at løperne har rett til å bli tatt vare på.

FOR de som leser leser rapporten fra den internasjonale kommisjonen som har gjennomgått den omdiskuterte norske medisineringen, er nettopp hensynet til løpernes helse framhevet som det viktigste.

LADE OPP: Northug har planer om å reise hjem for å lade batteriene, det mener han kommer godt med for romkamerat, Emil. Reporter: Øyvind Godø / Video: Lise Rafaelsen Vis mer

Rapporten viser at 14 av de 19 norske landslagsløperne ble medisinert ganske fast for astma. De fem resterende ble behandlet periodevis. Samtlige opplevde en symptomlindring, og de fremste nordiske astmaekspertene konkluderte med at denne behandlingen var etisk riktig.

Den viktigste innvendingen fra kommisjonen var at de norske løperne muligens ble undermedisinert. Frykten for å gjøre noe galt, har gjort langrennsmiljøet for forsiktige i forhold til å ta vare på løpernes sine.

DET er derfor denne internasjonale kommisjonen frifinner norsk langrenn fullstendig i det avgjørende spørsmålet om etikk. Etter et halvt år med sammenhengende angrep, var det de norske og utenlandske kritikerne som tok feil. Eller som kommisjonens leder statsadvokat Katharina Rise sa det på framleggingen av rapporten sist uke::

- Utvalget legger derfor til grunn at det ikke er dekning for påstandene framsatt i media om at laglegene eller annet helsepersonell tilknyttet Skiforbundet eller Olympiatoppen skal ha digagonstisert eller behandlet såkalte friske løpere.

SLIK er det flott at en astmatiker vinner VM-gull etter et halvår med forvirrende diskusjon om temaet.

Maiken Caspersen Falla sin prestasjon forvirrer knapt noen. Her vant den absolutt beste skisprinter.

Ingen ting er faktisk merkelig ved det.