Send mer enn en sms!

Nå får vi se hvor lyst regjeringen egentlig har på et vinter-OL i Tromsø. Det er tid for å betale for sms’ene.

Til slutt ble ansvaret for OL plassert der det hører hjemme; hos hele det norske fellesskapet. Ved samlet å utfordre kulturminister Trond Giskes aller enkleste prosentregning, fant ledermøtet i norsk idrett også fram til den eneste mulige begrunnelsen for å arrangere disse lekene:

De må gi en god opplevelse for hele befolkningen.

Utover høsten kommer både Giske og resten av regjeringen til å lodde etter den stemningen mens de regner på OL-utgiftene., men i beste fall viser de politisk lederskap og kommer med de åpne argumentene for hvorfor det likevel er samfunnsmessig bra å bruke 10 milliarder på vinterleker i Tromsø.

FOR DEN norske idrettsbevegelsen var argumentene isolert sett altså ikke gode nok. Det var derfor ledermøtet til Norges Idrettsforbund sa nei til Trond Giskes krav om at 22,3 prosent av anleggsmidlene i ti år framover skulle bindes til å betale for de nye OL-arenaene.

Ledermøtet ba i stedet idrettsstyret forhandle med regjeringen om å redusere denne andelen, avtale et tak for hvor mye av midlene fra Norsk Tipping som skal brukes på dette prosjektet, betale statlige regninger fra gamle spleiselag fortere og få de spesielt store idrettsanleggene inn på statsbudsjettet.

Det var en enstemmig anbefaling der representantene fra de nordligste fylkene forlot sin reservasjonsløse støtte til OL-prosjektet, og på den måten fikk med seg de mange som innerst inne har håpet Tromsø-søknaden aldri skulle bli virkelighet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå er mye av den stemningen snudd i idretten, og slik er det politiske spillet endret.

Stoppes Tromsø nå, sitter regjeringen igjen med Svarte-Per.

SNUDD STEMNING: Mye har endret seg siden daværende direktør for Tromsø 2018 Børge Stensbøl og co leverte søknaden om Tromsø som OL-søker til Regjeringen og Trond Giske. - Stoppes Tromsø nå er det Regjeringen som sitter igjen med Svarte-Per, kommenterer Esten O. Sæther. Foto: Kyrre Lien/Scanpix
SNUDD STEMNING: Mye har endret seg siden daværende direktør for Tromsø 2018 Børge Stensbøl og co leverte søknaden om Tromsø som OL-søker til Regjeringen og Trond Giske. - Stoppes Tromsø nå er det Regjeringen som sitter igjen med Svarte-Per, kommenterer Esten O. Sæther. Foto: Kyrre Lien/Scanpix Vis mer

DET KAN bli en dårlig posisjon. Om stemningsskiftet i idrettsbevegelsen er brukbar som termometer, kommer det væromslag. De siste dagene i Oslo sentrum har definitivt vært Tromsøs:

-Om ti år kommer du til å si: Jeg var på SAS-hotellet; det var der hele dritten snudde, jublet søkerbyens innleide stemningsskaper Ingebrigt Steen Jensen, som også hadde den mest presise formelen på hvordan Tromsø-entusiastene til slutt klarte å samle idrettslederne:

-Dere må gjøre noe som er til glede for hele norsk idrett. Blir ikke folk glade; så skal dere ikke gjøre det, sa Steen Jensen.

Med dette vedtaket er plattformen for en enhetlig idrettsbevegelse lagt. Da gjenstår resten av befolkningen.

DET ER selvsagt lett for begeistrete frivillige organisasjoner å lempe mest mulig av kostnadene for moroa inn til felleskassa. Det spesielle med dette OL-prosjektet er imidlertid at nettopp regjeringen har lagt mye av premissene for idrettens avgjørelse om å velge Tromsø. Når ledende statsråder bruker den beste TV-tid og de hemmeligste sms’ene for å heie på Tromsøs kandidatur, bør det forplikte også økonomisk.

Det er derfor debatten om disse lekene må bli mer enn en idrettspolitisk krangel om overinvestering i anlegg i en middels stor by og hvem som skal passe på at det er penger til å drifte all denne eventuelle nye herligheten. Samfunnets felles satsing på Tromsø gjelder først og fremst den politiske betydningen av nordområdene, behovet for mer satsing på turisme og eksportmulighetene til den sterkt voksende sjømatindustrien.

I ET slikt perspektiv fortoner både kontrollarbeidet av Tromsø-søknaden i kulturdepartementet og prosentregningen til kulturministeren seg litt smålig.

Den politiske ledelsen har langt på vei utfordret seg selv til skape entusiasme rundt hele OL-prosjektet, og det betyr at Trond Giske ikke blir sittende igjen med ansvaret for hele regningen.

Send mer enn en sms!

Tromsø-planenes nye sjanse er å gjøre det til et samlende nasjonalt prosjekt. Idrettsbevegelsen kommer til å yte sin del, men dette prosjektet krever framfor alt en helhetstenkning for å ha noen mulighet.

Tida er altså over for å sende sms’er som kanskje ikke skulle vært sendt. De som virkelig heier på Tromsø, må tørre å rope det ut.