-  Sett Kollen på museum

I 1995 gikk Steinar Johannessen offentlig ut og sa at Holmenkollens framtid og posisjon var i fare. I dag har Europa arrangørsteder som langt overstiger Kollen. Lederen av hoppkomiteen er blitt enda mer bekymret.

-  Alle mine verste antakelser fra ti år tilbake har slått til. Jeg er redd for Kollens framtid, sier lederen av hoppkomiteen i Norges Skiforbund, Steinar Johannessen.

Den tradisjonelle Kollen-søndagen er i ferd med å gå ut på dato. Nå mener han publikum trenger noe nytt og mer spektakulært.

-  Folkefesten må gjenskapes i en ny og moderne arena. Framtidas Kollen-søndag blir skiflyging. Holmenkollen er verdens beste merkevare i skisammenheng, den må vi utnytte for alt den er verdt, sier Steinar Johannessen.

-  Del av Skimuseet

I tre punkter har han satt opp hva som bør skje med Holmenkollen.

 -  På kort sikt vil jeg at vi ruster opp Kollen, og gjør et minimum slik at den tilfredsstiller et nytt VM der i 2011 og ei tid etter dette hvis det er hensiktsmessig.

 -  Samtidig må det bygges et nytt Holmenkoll-anlegg i Rødkleiva, som en del av Holmenkollen Vinterpark, med en normalbakke og skiflygingsbakke. Det bør planlegges for et hoppsenter som ivaretar et framtidig behov til alle årsklasser og nivåer.

 -  Etter et eventuelt VM i 2011 ser jeg for meg at Kollen gradvis fases ut og blir en del av Skimuseet. Men det skal ikke hoppes der. I verdens skihovedstad flyr man i resten av dette århundret, sier Steinar Johannessen.

Også for ti år siden uttalte han at den beste måten å videreføre Kollens unike posisjon på, var å få skiflyging i Oslo.

-  Det eneste jeg oppnådde, var å skape vrede i Vikersund. Det var ikke overraskende. Lange tradisjoner og gode utøvere er et bra utgangspunkt, men på langt nær nok til å få arrangementer framover. Kampen tiltar og blir tøffere for hvert år, sier Steinar Johannessen.

Publikumseksplosjon

Mens utbyggingen nærmest har ligget brakk her hjemme, har interessen for hoppsport som publikums- og TV-idrett eksplodert ute i Europa.

-  Willingen, Zakopane, Oberstdorf, Innsbruck og Bischofshofen har alle bygd nytt. Storbakker er på gang i Klingenthal, Berlin og Moskva. Koreanerne har framgang, og kineserne er på vei oppover. Dette vil øke konkurransen om arrangementene ytterligere, sier Steinar Johannessen.

-  Folkefesten borte

Sannheten er at flere av arrangørstedene for lengst har overgått Kollen, hvor folkefesten lenge har glimret med sitt fravær.

-  Før var Kollen uavhengig av både VM og OL. Folkefesten var der uansett. Slik er det ikke lenger. Den fantastiske folkefesten, skapt av verdens beste publikum, forvitrer sakte, men sikkert. Skiforeningen har selv bidratt til å vanne ut Kollen-søndagen ved å legge andre arrangementer til denne dagen. Nå kommer publikum frosne fra langrennsarenaen for å skape stemning i hoppbakken. Det er ikke brukbart. Men først og fremst er det behov for et nytt hoppanlegg, sier Steinar Johannessen.

Begravd

Uten OL på Lillehammer (1994) og VM i Trondheim (1997), ville anleggssituasjonen i hopp vært katastrofalt dårlig.

-  De eneste gangene vi har klart å gjøre noe på anleggssida, er i forbindelse med internasjonale mesterskap. I dag ligger vi langt etter de nasjonene vi konkurrerer med i alle bakkestørrelser. Situasjonen er alvorlig. Klarer vi ikke å skape framtidige folkefester i moderne arenaer, er det bare et tidsspørsmål før Norge blir strøket som v-cuparrangør, sier Steinar Johannessen.

-  Kollen viktigst

Redningen for de neste 100 åra mener han er å realisere Rødkleiva-planene, slik at Kollen-arrangementet kan leve videre, samtidig som anleggene på Lillehammer og i Trondheim rustes opp.

-  For å overleve må vi samle oss om færre arrangører og anlegg, og gjøre ting ordentlig. Det viktigste arrangementet er Kollen. Jeg tror dessverre ikke at Vikersund har mulighet til å konkurrere som verdenscuparrangør i framtida. Det er et velfungerende rekrutteringsanlegg med en meget god arrangørstab, men mangler etter min mening nødvendig infrastruktur og anleggsfasiliteter. I tillegg er det ikke realistisk å tro at Norge på sikt vil få tre helger til verdenscuparrangementer, sier Steinar Johannessen.

Tre anlegg

Nå er det to v-cuphelger i Norge: i Granåsen i Trondheim på forvinteren og i Lysgårdsbakken på Lillehammer/Holmenkollen i mars.

-  De to v-cuphelgene skal vi kjempe knallhardt for å beholde. Forutsetningen er at disse arrangørene utvikler seg i takt med kollegaene sine i resten av Europa. De arbeider i dag meget seriøst og målrettet for å klare dette.

Skiflygings-VM i 2012

Det nye skiflygingsanlegget i Rødkleiva kan i beste fall stå ferdig i 2010.

-  Tas det en beslutning i år, kan det bli skiflygings-VM i Oslo i 2012. Prislappen på et nytt Holmenkoll-anlegg bygd i Rødkleiva, er 200 millioner kroner. Til sammenlikning vet vi at den nye Operaen vil koste nærmere fire 10 milliarder. Jeg tror den vil bli en suksess og viktig for nasjonen. Holmenkollen er vårt mest kjente internasjonale ikon, og vi er først og fremst en vinter(idretts)nasjon. Det burde ikke stå på noen titalls millioner for å ta vare på og videreføre noe av det mest verdifulle i vår kulturarv, sier Steinar Johannessen.

-  Ser framover

Som i Planica, verdens største skiflygingsbakke, gjelder det å være forutseende når det gjelder utviklingen.

-  Med tanke på bakkestørrelsen må vi forholde oss til reglementet. Samtidig må vi ha perspektiv på noen tiår fram i tid, slik de hadde i Planica. Der tenkte de 200 meter allerede for 50 år siden. I Holmenkollen Skiflygingsanlegg ser jeg for meg hopp på 250 meter, sier Steinar Johannessen til Dagbladet.

 20. april skal styret i Norges Skiforbund avgjøre skiflygingens framtid i Norge.

TRENGER NOE NYTT: - Folkefesten må gjenskapes i en ny og moderne arena. Framtidas Kollen-søndag blir skiflyging, sier Steinar Johannessen, leder av hoppkomiteen i Norges Skiforbund.