Shop videre, jenter!

Designervesker og for store solbriller er foreløpig alt England har å vise fram. Nå kan fotballjentene bare handle videre. Esten O. Sæther kommenterer.

STUTTGART (Dagbladet.no): I VM 2006 har Fotballens Mor blitt til fotballens jenter, eller WAGS (wives and girlfriends) som engelskmennene selv med dårlig skjult forakt kaller dem.

Det er de som har invadert den engelske treningsbyen Baden Baden og vakt lokal tysk oppsikt ved å brenne kredittkortene for 600 000 kroner i løpet av en halvtime i en eneste butikk på noen solbriller og vesker.

For ordens skyld:

** Baden Baden har sett dumme, unge rikinger med triste handlevaner før.

Akkurat som vi alle har sett mesterlag komme ut av de dårligste fotballkampene med akkurat den seieren de trengte for å vinne alt til slutt.

Dermed er England såvisst ikke avskrevet i gullkampen.

Men bortsett fra det, er det ingen ting annet enn engelsk dumhet å skrive om fra denne kampen.

SELV IKKE vinnermålet til David Beckham blir en klassiker.

SHOPOHOLICS: Ashley Coles kjæreste Cheryl Tweedie (t.v.) og David Beckhams Victoria på tribunen under Englands kamp mot Trinidad & Tobago. - Baden Baden har sett dumme, unge rikinger med triste handlevaner før, påpeker Esten O. Sæther. Foto: KAI PFAFFENBACH/REUTERS/SCANPIX
SHOPOHOLICS: Ashley Coles kjæreste Cheryl Tweedie (t.v.) og David Beckhams Victoria på tribunen under Englands kamp mot Trinidad & Tobago. - Baden Baden har sett dumme, unge rikinger med triste handlevaner før, påpeker Esten O. Sæther. Foto: KAI PFAFFENBACH/REUTERS/SCANPIX Vis mer

Det dirret i den klamme lufta at han kom til å score på det frisparket. Fotballens lov er slik. Alt som kunne gå galt med England, hadde forlengst gjort det. Borte i den engelske svingen var det blitt musestille. Ingen trodde på England mer, for det var ingen ting å tro på.

Det er da det skjer i fotball; scoringene som ikke har noen ting med spillets gang å gjøre, men som dypest sett skiller gode mannskap fra mindre gode mannskap.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den forskjellen var det også mellom England og Equador, og da betyr det lite at søramerikanernes keeper for anledningen valgte å hjelpe til.

ELLERS trenger England all hjelp laget kan få.

Den siste uka har det rast en taktisk debatt i engelsk sportspresse. Eller rettere sagt: En samlet engelsk sportspresse har rast mot Sven Gøran Eriksson.

Det har journalistene forsåvidt gjort svært lenge, og det med ord og referanser som gjør at du skjønner hvorfor NRK-kommentator Bjørge Lillelien for 25 år siden ble populær i England med sin historiske oppramsing av alle heltene lille Norge for anledningen hadde feid av banen.

Engelske sportsreportere elsker sine historiske helter; og her kommer jeg til slutt til poenget:

** De spinner rundt dem mer enn godt er.

Shop videre, jenter!

I Eriksson-kritikken er den viktigste taktiske referansen Sir Alf Ramsey, mannen som ledet England til landets siste VM-gull.

Med all respekt for de som er enda eldre enn meg og spilte seniorfotball i 1966; sporten er definitivt en annen enn den gangen. Selv om denne kampen minnet om den ubevegeligheten du har sett i sort/hvit eller falmete farger på gamle fotballfilmer.

MEN FOTBALLENS avgjørende endring har store deler av engelsk sportspresse vansker med å akseptere. Der kretser fortsatt det meste seg om navlen til Fotballens mor, og dermed får heller ikke Sven Gøran Eriksson den faglige debatten han absolutt trenger.

For dette var en sammenhengende taktisk blemme.

En gang hørte den samme svensken til sportens fornyere. Han er blitt fortjent stor i internasjonal fotball på sin strukturering av soneforsvaret, men får ingen utmerkelse for hvordan han lot laget sitt spille 4:5:1 mot Equador.

MENINGEN med å samle fem mann på midtbanen er å lage rom for seg selv lenger opp på banen. Dette rommet skal utnyttes med fart bakfra både på bein og ball.

De engelske spillerne gjorde ingen av delene.

Wayne Rooney ble værende helt alene på topp, de gode klubbspillerne Lampard og Gerrard fortsatte å skuffe og før pause klarte heller ikke laget å utnytte overtallet på midten til å presse motstanderne ordentlig.

Equador burde ledet 1 - 0 etter første omgang. Etter pausen var begge lag like svake.

SELVSAGT forteller ikke en enslig kamp i trykkende varme noe som helst om trenerens taktiske egenskaper. Problemet er ikke den elendige engelske kampen, men mangelen på strukturering av lagets nye system.

Sven Gøran Eriksson jumpet nesten direkte på en ny midtbaneformasjon midt i VM. Har du flaks -- og det har Eriksson alltid hatt -- kan sånt gå bra.

Men det er ikke bra.

SLIK skal en samlet engelsk sportspresse få rett i noe:

** Skulle England slumpe til å vinne VM, er det ikke på grunn av svenskens taktiske grep.

Det er ikke på tross av heller. England framstår blottet for offensiv taktikk, men har heldigvis Wayne Rooney.

Mot Equador var han best fra det tidspunktet han slengte leggskinnene i innbytterboksen i forrige kamp. Det lover godt.

Når Rooney holder en hel kamp, kan dette gå bra.

Da får dere bare handle videre så lenge, jenter. Det gleder i hvert fall noen lokale kjøpmenn.