Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Ole Gunnar Solskjær

Signeringene bedre enn laget

Ole Gunnar Solskjær kan kritiseres for mye, og han får høre det også. Signeringene og bruken av unge spillere derimot, der er han uangripelig.

ENDA EN GOD SIGNERING: Bruno Fernandes kom i januar og er Ole Gunnar Solskjærs fjerde viktige signering. Da laget var skrekkelig før pause mot Watford, var portugiseren spilleren som sto fram. Foto: PA Photos/NTBScanpix
ENDA EN GOD SIGNERING: Bruno Fernandes kom i januar og er Ole Gunnar Solskjærs fjerde viktige signering. Da laget var skrekkelig før pause mot Watford, var portugiseren spilleren som sto fram. Foto: PA Photos/NTBScanpix Vis mer
  • Manchester United-Watford 3–0 (1–0)

MANCHESTER UNITED KLATRER i Premier League, lever i FA-cupen og lever også i Europa League. Isolert sett er det en setning med mye godt der Ole Gunnar Solskjærs mannskap er akkurat nå. Men bak resultatene og øyeblikkene som I hvert fall produseres gjennom ekstremt gode personlige ferdigheter – bak det som skjedde på Stamford Bridge sist mandag (2-0), i Brugge på torsdag (1–1) og i godt over en halv kamp hjemme mot Watford denne søndagen – ser ikke Manchester United veldig bra ut.

På sitt dårligste, som før pause mot Watford, ser de faktisk ikke ut i det hele tatt.

OLE GUNNAR SOLSKJÆR har ansvaret for det, måles på det og kritiseres for det. Sånn er denne bransjen. Sånn er det å være sportslig ansvarlig i en av verdens største fotballklubber. Og når alt kommer til alt, når du ser det gjentakende slurvet, den manglende presisjonen og alt annet som gjør Manchester United til et skjørt og ustabilt fotballag, er konklusjonen den at skinnet bedrar.

Den er også helt fortjent.

Det er ikke stabilitet, soliditet, trøkk og dominans i kampene som gir Manchester United gode resultater.

Det er mye flaks, VAR-hell og noen øyeblikk med scoringer fra den øverste skuffen.

FOR 14 MÅNEDER siden, da Ole Gunnar Solskjær arvet José Mourinhos lag, manglet Manchester United veldig mye. Nå mangler de litt mindre. Prestasjonene er fortsatt ikke gode nok når lista flyttes opp på Manchester United standard, men det er gode ting i emning. Og i min bok skyldes det klubbens tålmodighet med den norske manageren, valgene som er tatt, viljen til å stå for dem, satsingen på unge spillere og ekstrem nøysomhet og forsiktighet overgangsmarkedet.

Der mange managere hadde pissa i buksa for å få litt varme på de kaldeste og mest utskjelte dagene, har Ole Gunnar Solskjær tviholdt på kursen.

Den mest utskjelte av dem alle, styreformann Ed Woodward, fortjener paradoksalt nok også litt ros for det.

RESULTATET MOT WATFORD var en lettelse for Ole Gunnar Solskjær. Fordi det var en kamp som måtte vinnes. 2–0 over Chelsea på Stamford Bridge var en bonus. 3–0 over Watford en absolutt nødvendighet. Der juvelen til Anthony Martial (2–0) og prosjektilet til Mason Greenwood (3–0) løftet kampen ut av sin grå tilværelse.

I tillegg må det være godt å se hvordan Bruno Fernandes ikke bare har funnet seg til rette i United-laget, men også tatt ansvar og en liten sjefsrolle i de frustrerende tidene.

BRUNO FERNANDES VAR ikke lysende denne ettermiddagen. Men han var hjemmelagets beste, spesielt før pause. Det skulle ikke så mye til. Manchester United var i alle sammenhenger skrekkelig. Og da står man fram når man gjør som Bruno Fernandes, og løper, fighter, gjør seg spillbar og tar for seg.

Bruno Fernandes har fortsatt mye å gå på.

Likevel er han en bekreftet god signering.

OG DET ER signeringene, sammen med bruken av Manchester Uniteds neste menn, som er Ole Gunnar Solskjærs beste stykke arbeid på Old Trafford så langt. Der kan ingen ta ham. Daniel James, Aaron Wan-Bissaka, Harry Maguire og Bruno Fernandes er alle gode tilskudd. Og så kan du selvfølgelig si det ikke er nok, at det burde vært flere spillere signert, og at større navn burde vært linket til klubben.

Men de er nummer fem i ligaen, lever i to cupturneringer, og det var målet for sesongen.

Det er ikke Manchester United slik Manchester United definerer seg selv og ønsker å være.

Det er Manchester United 2020.

Hele Norges coronakart