Sigurd kan bli den neste hopplegenden

SIGURD PETTERSEN

har klart noe av det vanskeligste som finnes innen toppidrett. Fortsettelsen blir ikke enklere.

I EN IDRETT

som er blitt så marginal at du er nødt til å være i fysisk og psykisk toppform, sky fare og helserisiko, ha perfekte ski, riktige klær, dårlig matlyst og snille værguder med deg for å vinne, er det omtrent umulig å være stabilt best over lang tid.

MARTIN SCHMITT

har hatt sin periode, Sven Hannawald har vært der. Simon Ammann, Tommy Ingebrigtsen, Adam Malysz og Bjørn Einar Romøren har hatt sine blaff. Selv Janne Ahonen har sine dårlige perioder.

Det er lenge siden Matti Nykänen, Jens Weissflog og Espen Bredesen gjorde i bakkene som Bjørn Dæhlie gjorde i skiløypa.

FORDI ALL IDRETT

blir tøffere for hver dag som går. Skihopping mer enn noen annen. Satsen avgjør 85 prosent av resultatet. Den varer i et kvart sekund. Og det gis aldri mer enn én sjanse.

En god langrennsløper kan vinne selv med et par glipptak, en skøyteløper kan ta gull med et feilskjær.

SKAL EN SKIHOPPER

lykkes, tolereres det ikke den minste feil. Derfor er Pettersens tre hoppukeseirer en fantastisk prestasjon. Samtidig sier det seg selv at det er nærmest et umenneskelig forlangende at det skal fortsette på samme måten i årevis framover.

SIGURD PETTERSEN

er likevel den som er nærmest til å klare det, til å bli den neste hopplegenden. Fordi han er en type som behersker alt som i sum gjør en skihopper til en vinner. Men også fordi han har et støtteapparat som vet hva som må til og aldri tillater kompromiss. Da Olympiatoppen for ei tid siden ville gi hoppernes «forskningssjef» Steinar Bråten andre oppgaver, forteller historiene at trener Mika Kojonkoski slo seg aldeles vrang overfor Bjørge Stensbøl og forlangte at Bråten ble værende hundre prosent hos hopperne. Slik ble det.

Blant annet derfor klarte Sigurd Pettersen i går noe som er mye vanskeligere enn det kan se ut som.

Du hørte sikkert Arne Scheie beskrive Sigurds prestasjon. Hvert eneste ord var sant.

Måtte det bare vare.