ENDELIG: Ragnhild Haga gikk seg fra 10. plass sammenlagt til en tredjeplass totalt på søndagens jaktstart i Ruka. Nå vil Haga bli kvitt reservestempelet på landslaget.
Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
ENDELIG: Ragnhild Haga gikk seg fra 10. plass sammenlagt til en tredjeplass totalt på søndagens jaktstart i Ruka. Nå vil Haga bli kvitt reservestempelet på landslaget. Foto: Terje Pedersen / NTB ScanpixVis mer

Ragnhild Haga gikk egne veier for å lykkes på landslaget

Sinna Haga skrotet landslagsopplegget: - Ferdig med å være reserve

Ragnhild Haga gikk rundt i VM-leiren i Lahti og kjente på et sinne som vokste. Så gikk hun egne veier for å kvitte seg med reservestempelet.

(Dagbladet): Det ville vært en grov overdrivelse å si at Ragnhild Haga har preget resultatlistene i internasjonal langrenn siden hun debuterte i verdenscupen i 2010.

Pallplassen hennes i helgas minitour i Ruka var bare hennes tredje individuelle i verdenscupen noensinne. Det har vært noen tunge år for den dobbelte U23-verdensmesteren fra 2013.

- Det er veldig vanskelig å være blant de dårligste på det norske laget. Jeg tror det er lettere å være Jessica Diggins, som er den beste på det amerikanske laget, for ting går mer på dine premisser da. På det norske laget må man passe enda mer på seg selv, og det er noen ganger vanskelig, for man har så lyst til å henge på, fortalte Haga Dagbladet i forkant av sesongstarten på Beitostølen.

Rørt i sesongåpninga

De to siste åra har hun forsøkt mange forskjellige ting for å se om hun klarte å nærme seg de aller beste lagvenninnene. Før VM-sesongen brukte hun gutter som harer på trening for å få kjørt seg skikkelig, mens hun i år har plukket fra hverandre klassiskteknikken for så å sette den sammen til en mer effektiv måte å gå på ski på.

Da hun klokket inn til fjerdeplass i den klassiske sesongåpningen på Beitostølen, var hun nesten rørt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg har vært så frustrert. I fjor grein jeg etter det rennet her, for jeg hadde så lyst til å få det til i klassisk. Jeg syns det har vært så kjedelig at jeg bare kunne skøyte, men nå får jeg mange flere strenger å spille på hele sesongen, sa Haga til Dagbladet.

De strengene ga høylytt klang i finske Ruka. Med sjetteplass på klassiskdelen, og beste etappetid på skøytinga, endte det altså med palljubel sammenlagt for første gang. Hun er kommet dit ved å gå egne veier.

- Det var vel egentlig på slutten av vinteren i fjor at det begynte å gro fram noen ideer hos meg. Blant annet trodde jeg ikke Val Senales var så lurt for meg, og at jeg hadde lyst til å gjøre ting litt annerledes enn i fjor. I fjor kjørte jeg mye mengde, jeg var i høyden med Ingvild og Therese én gang og prøvde å lære mest mulig. Det var bra, men det ble nok litt vel mye trening. Litt hardt. Jeg bestemte meg vel egentlig da for at jeg skulle kjøre flere hardøkter med god kvalitet. Det skulle være fokuset. Jo flere intervaller jeg fikk ha med kvalitet gjennom denne høsten her, jo bedre var det. Det har kommet lettere i år, jeg har hatt mer overskudd, sier Haga.

Droppet høyden

Hun sto altså over den siste høydefinpussen i Val Senales for å trene bedre hjemme i Oslo. Det er egentlig stikk i strid med all erfaring landslaget har bygget opp.

- Jeg har tro på høydetrening, men jeg kjenner på kroppen at det koster veldig mye. At det tar lang tid å restituere, både når jeg er der nede og når jeg kommer hjem. Plussene ved det er kanskje litt færre enn minusene for min del, akkurat nå. Jeg tåler ganske mye, men når jeg kommer i høyden så kan det fort bikke over, sier hun.

- Var det noe du lærte av samlingen med Østberg og Johaug?

- Jeg lærte at de tåler veldig, veldig mye. At de ikke er overmennesker, men at vi er forskjellige. Ser du på skiløperne jevnt over i verden, så er jeg sikkert blant dem som trener mest. Det tror jeg de fleste på det norske laget er, så det er jo ikke det at jeg trener lite. Det er bare det at de som trener mest på det norske laget trener så helt ekstremt.

For Haga og alle andre som blir tatt opp på det norske landslaget, ligger det en forventning om at det velprøvde gullopplegget skal følges. Ikke alle klarer å være med på kjøret og fortsatt prestere når konkurransene starter i november.

Sint i Lahti

I år har Ragnhild Haga tatt tilbake kontrollen over egen utvikling.

- Jeg har kanskje gått mer tilbake til røttene mine, ja. Fra tida før jeg kom på lag. De første årene på lag er det fort gjort å være nysgjerrig og lære av folkene som er der. Det tror jeg er bra, men det kan også ta overhånd. Du ser det på noen av dem som er kommet inn på elitelag de seinere årene og som kanskje ikke har vært blant de beste. Det skal litt til å ha sin beste sesong som førsteårs på lag. Folk gaper over for mye, tror jeg, så for min del har det vært å gå litt i treningsdagboka og lete litt etter hva som har funka best for meg de siste fem, seks, sju åra, sier hun.

Haga har bare to starter i mesterskap for Norge. I Falun ble hun, som de andre norske damene, smurt bort på 10-kilometeren og endte på 29. plass.

I Lahti kom hun inn på overtid da Ingvild Flugstad Østberg trakk seg fra den avsluttende tremila. Haga ble nummer fire, og nå er hun lei av å være mesterskapsreserve.

- Ja! De ti dagene i Lahti i fjor ga meg mye tid til å tenke. Da bygde det seg opp et temperament der, sier hun.

- Og så fikk du en god følelse i et mesterskapsrenn?

- Ja, men jeg tror jeg lærte vel så mye av de ti dagene i forkant. At det å være reserve i VM er kanskje noe av det kjedeligste som fins. Fordi det er så meningsløst. Du bare går rundt i gangene der, mens de andre får lov til å gjøre det du har mest lyst til. Å trene et helt år for å gå rundt og surre i Sør-Korea er ikke planen min i år, i hvert fall. Så får vi håpe at jeg er god nok til å gå.