Alexander Stöckl

Sinnet forsvant

En sindig trener var på tuppa helt til seieren var i boks. Det er til å forstå.

ENDRET ALT: Den prestisjetunge Hoppuke-triumfen til Halvor Egner Granerud endret mye for landslagstrener Alexander Stöckl. Og det er flott. Hoppsporten må vinne, smile og synge for å slå tilbake i det norske sportsmarkedet. FOTO: AFP/ Christof Stache .
ENDRET ALT: Den prestisjetunge Hoppuke-triumfen til Halvor Egner Granerud endret mye for landslagstrener Alexander Stöckl. Og det er flott. Hoppsporten må vinne, smile og synge for å slå tilbake i det norske sportsmarkedet. FOTO: AFP/ Christof Stache . Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

I TOLV gode år har østerrikske Alexander Stöckl sjarmert det store norske sportspublikummet. Det startet med at den ferske hopptreneren lærte seg norsk på rekordtid, og kjapt fikk orden på laget sitt i bakken.

Siden har det meste vært smil, sang og kloke trenertanker, før det forleden sklei helt ut da Stöckl anklaget juryen i Hoppuka for å hjelpe polske Dawid Kubacki i duellen mot Halvor Egner Granerud

Det var litt rart at juryen valgte å gå ned en bom til. Det ble ikke hoppet altfor langt. De som hoppet før Kubacki viste også veldig god hopping, forklarte treneren greit til TV2, før han smalt til på en måte som i hvert fall viser at Alexander Stöckl er blitt en naturlig del av den svært nasjonalistiske norske skihistorien:

- Så velger juryen å gå ned én bom til. Det var en veldig fine gave Kubacki fikk av juryen, freste Stöckl slik skilederne våre har klaget og stønnet i over hundre år i kamp mot all verdens andre folk som våger å konkurrere på en annen måte enn den Norge; skiidrettens egenrådige fødeland, synes er riktig.

Men i går kveld falt alt på plass for Alexander Stöckl og norsk hoppsport.

NETTOPP sammenlagtseieren i den tysk/østerrikske hoppuka har vært triumfen som både treneren og laget manglet. Denne konkurransen er den desidert viktigste i internasjonal hoppsport, og få har følt presset etter å reise hjem til Norge med det mektige gullørn-trofeet enn Stöckl selv.

Den snart femti år gamle treneren er fra selve Hoppuke-land. Den tradisjonelle rekken av fire bakker i Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen, Innsbruck og Bischofshofen ender jo nesten hjemme der han selv vokste opp som hopper.

Fra den idylliske småbyen Sankt Johann til Bischofshofen er det en times kjøring i det vakreste Alpe-landskap du kan tenke deg, og nå er trofeet etter 16 år på ville veier kommet hjem til den skinasjonen som en gang lærte hele verden å hoppe på ski.

IKKE rart at Stöckl rett før han nådde målet, følte presset så tungt at han måtte belære alle andre om sporten sin.

Etter tolv år som landslagstreneren vår, er han jo bare blitt norsk.

Vi som garantert vet best om hvordan det skal gjøres så lenge det dreier seg om å bruke skia i bakken eller løypa.

I PASSE porsjoner er det slik naturlig norsk selvtillit som gjør det for utøverne også:

  • Sistehoppet til sammenlagtvinneren, var en studie i selvkontroll.

Men hopplivet har slett ikke alltid vært slik for Halvor Egner Granerud. Han var langt unna det internasjonale toppnivået før det store gjennombruddet som 24-åring i 2020/21-sesongen, og har misset i avgjørende øyeblikk i Hoppuka før.

DENNE gangen var det ingen tvil:

- Du smilte før du gikk ned i sittestilling oppe i hopptårnet, faslo utspørrereren i seiersintervjuet i bakken.

- Jeg skjønte plutselig at alt falt på plass, svarte Granerud, og fortsatte:

- Da måtte jeg bare smile.

FOR nå er det ingen tvil:

  • Halvor Egner Granerud er igjen blitt verdens beste hopper.

Akkurat det lever både konkurrenter og jury godt med. Det var rørende å se hvor rause polske Dawid Kubacki og slovenske Anze Lanisek var da de tok den norske vinneren på gullstol nede på sletta. Det var et kameratskap i toppidretten til å lære av.

I utstyrssporten hopp er det nok av triksing og fiksing mellom nasjonene for å fly lengst mulig, men til slutt får de beste den hyllesten de fortjener.

DET gjelder også Alexander Stöckl på trenertribunen. I går kveld var det han som beordret Granerud ned en avsats i det siste hoppet for å tyne ut litt ekstra poeng.

Med 33 poeng ned til andremann Kubacki og 62 poeng til treeren Lanisek, ble aldri dette riktige taktiske valget avgjørende.

Så suveren var en norsk hopper endelig igjen.

OG det er historisk sus over den rekka med norske sammenlagtvinnere i Hoppuka som Halvor Egner Granerud slutter seg til:

  • Olaf B. Bjørnstad (1953/54)
  • Toralf Engan (1962/63)
  • Torgeir Brandtzæg (1964/65)
  • Bjørn Wirkola (1966/67, 1967/68 og 1968/69)
  • Ingolf Mork (1971/72)
  • Espen Bredesen (1993/94)
  • Sigurd Pettersen (2003/04)
  • Anders Jacobsen (2006/07)

I en hoppnasjon der denne sporten er blitt stadig mer presset på sin historiske lederposisjon, blir det også større utfordringer for de nye heltene.

- Halvor Egner Granerud; Norges nye nasjonalfugl, kvitret TV2 kommentator begeistret da denne store, prestisjetunge seieren var sikret.

Men slik er det ikke nødvendigvis.

I DET nye norske sportslandskapet, mangler den tidligere nasjonalsporten fortsatt hovedsponsor, og sliter med svake sponsorinntekter.

Da er tida for stress og sinne over.

Nå må norsk hoppsport heller gi oss mer sang og glede.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer