DAVOS (Dagbladet): Noen uker før Sotsji-OL 2014 skrev jeg en kommentar om opprydningen i den historisk lurvete russiske langrennssporten. Denne forandringen var tilsynelatende presset fram av den vennlige OL-mester Nikita Kriukov som hadde fått Putins presidentvikar Dmitrij Medvedev til å stokke om på den gamle, tvilsomme skiledelsen.

Russernes resultater i den perioden bar ikke noe preg av juks. Skijentene var totalt distansert etter at stjernene deres fra tiåret før en etter en var blitt avslørt som svindlere, og gutta bare sånn passe gode slik at det ble spennende helt i toppen.

Siden jeg pr. definisjon synes det er morsomt med jevnest mulig konkurranse og heller ikke måler livslykke i antall norske OL-medaljer, fikk kommentaren tittelen «Hei gjerne på en russer»

Det gjør jeg denne gangen også, selv om jeg altså for fire år siden ble lurt trill rundt.

ETTERPÅ kan naive fortellere som meg til nød trøste oss med at vi var mange som dengang hverken så de forkledde politiagentene, musehullet i Sotsji-laboratoriet eller statssvindelen komme. Men noen ante nok uro; som ledelsen i Antidoping Norge. De merket hvordan påvirkningen deres i Russland ble stadig mindre.