OL-KLAR? Sergej Ustjugov ligger tilsynelatende an til å få konkurrere i Pyeongchang i februar. Der konkurrerer han på samme vilkår som hvem som fhelst i OL-feltet. FOTO: EPA/Gian Ehrenzeller.
OL-KLAR? Sergej Ustjugov ligger tilsynelatende an til å få konkurrere i Pyeongchang i februar. Der konkurrerer han på samme vilkår som hvem som fhelst i OL-feltet. FOTO: EPA/Gian Ehrenzeller.Vis mer

Russland utestengt i vinter-OL 2018

Sist ble jeg lurt trill rundt. Men jeg heier fortsatt gjerne på en russer

Bedre å være naiv enn å mangle evnen til å glede seg over god idrett?

DAVOS (Dagbladet): Noen uker før Sotsji-OL 2014 skrev jeg en kommentar om opprydningen i den historisk lurvete russiske langrennssporten. Denne forandringen var tilsynelatende presset fram av den vennlige OL-mester Nikita Kriukov som hadde fått Putins presidentvikar Dmitrij Medvedev til å stokke om på den gamle, tvilsomme skiledelsen.

Russernes resultater i den perioden bar ikke noe preg av juks. Skijentene var totalt distansert etter at stjernene deres fra tiåret før en etter en var blitt avslørt som svindlere, og gutta bare sånn passe gode slik at det ble spennende helt i toppen.

Siden jeg pr. definisjon synes det er morsomt med jevnest mulig konkurranse og heller ikke måler livslykke i antall norske OL-medaljer, fikk kommentaren tittelen «Hei gjerne på en russer»

RUNDLURT: Det så flott ut for Russland etter tredobbelt på 5-mila i Sotsji. Etterpå forsvant to av tre på grunn av juks. FOTO:AFP/Kirill Kudryavtsev
RUNDLURT: Det så flott ut for Russland etter tredobbelt på 5-mila i Sotsji. Etterpå forsvant to av tre på grunn av juks. FOTO:AFP/Kirill Kudryavtsev Vis mer

Det gjør jeg denne gangen også, selv om jeg altså for fire år siden ble lurt trill rundt.

ETTERPÅ kan naive fortellere som meg til nød trøste oss med at vi var mange som dengang hverken så de forkledde politiagentene, musehullet i Sotsji-laboratoriet eller statssvindelen komme. Men noen ante nok uro; som ledelsen i Antidoping Norge. De merket hvordan påvirkningen deres i Russland ble stadig mindre.

Nordmennene var leid inn fra 2009 for å gjøre samme jobben som de hadde gjort for kineserne før Beijing-OL 2008. Altså sikre at vertsnasjonen ikke ble tatt for pinlig svindel midt i sin egen fest.

Problemet var bare at juks viste seg ikke å være påfallende pinlig i russisk kultur.

FOR mens de kinesiske myndighetene ganske greit feide for egen dør, valgte russerne å stenge den samme døra. De norske antidoping-representantene så først at deres flinke russiske kollegaer en etter en ble byttet ut, før de innleide utenlandske hjelperne fikk klar beskjed av OL-arrangørene om å holde seg unna kontrollen under selve Sotsji-OL.

Hva som deretter skjedde, ville forblitt en hemmelighet om ikke noen modige russiske varslere hadde begynt å fortelle om hvordan hjemlandet skaffet seg vinnere og en svært lite naiv journalist hadde trøkk til å følge opp den virkelige historien.

La gå at enkelte av disse varslerne hadde vært med på jukset selv og først kom da de var avslørt. Det er lett for oss som ikke riskerere noe, å være modig i dopingkampen. Poenget er uansett at noen fra innsiden begynte å fortelle.

DET er også poenget når jeg nå er nødt til å vurdere min egen naivitet. Hele åtte av de russiske langrennsløperne jeg heiet fram før Sotsji, er blitt utestengt for juks. Vi har ikke sett alt det individuelle bevismaterialet, men både den uavhengige sjefsanklageren Richard McLaren, granskerne til den internasjonale olympiske komite (IOC) og Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS) har i hvert fall vurdert bevisene mot Alexander Legkov som overbevisende. Det skjønner du når du leser dem.

Hva skal vi da tro om de nye russiske stjerneløperne som slipper til i Pyeongchang i februar?

FØRST og fremst at alle de russerne som går der er tilnærmet rene. Det er jo kriteriet for den spesialgruppa som skal gå igjennom hver enkelt russisk utøver før de får være med i OL.

I beste fall jobber den på samme måte som granskerne i friidrett kontrollerte russiske enkeltutøvere i forkant av VM sist sommer. Vi kan ikke forvente at den gjennomgangen kan gi noen garanti hevet over standarden til resten av OL-feltet. Langrenn har vært og er en doputsatt idrett der ingen kan garantere for at dop ikke skjer hos den enkelte. Slik er spesialkomiteens oppgave å demme opp for systematisk svindel, på samme vis som Antidoping Norges tette kontroll av våre egne løpere utelukker systemsvikt hos oss.

HVOR mange russere som på denne måten til slutt får være med i OL, er høyst usikkert. Da de enkelte internasjonale særforbundene selv skulle være portvoktere før Rio-OL sommeren 2016, ble det tilnærmet fritt fram.

Det blir det neppe denne gangen. Spesialkomiteen sitter med datalister som sperrer for alle som har vært innblandet i manipulerte prøver ved det famøse doplaboratoriet i Moskva helt fram til høsten 2015. I tillegg kommer den individuelle gjennomgangen av den enkeltes testregime.

Der de store vinteridrettene nok fortsatt ville ha kviet seg for å konfrontere Russland, er kontrollen denne gangen flyttet til langt mer troverdige granskere. Dessuten jobber granskerne selv under press fra de stadig flere utøvere i skiskyting og langrenn som krever en renere sport.

LIKEVEL er det tvilsomt om kontrollen holder fram til en helt hvit vinteridrett. Slik er det fortsatt grunn til å være skeptisk, men ikke mot russerne alene. Alle kulturer som godtar svindel for å vinne, har et grunnleggende problem.

Det vil følge russisk langrenn videre inntil de skifter ut typer som Juri Tsjarkovski; den gamle skibossen som denne uka fortalte at det var dumt at varsleren Grigorij Rodchenkov mislyktes med selvmordforsøket da kjemigeniet i forkant av Sotsji-svindelen var innlagt på psykiatrisk klinikk.

Den gang Kriukov fikk de politiske lederne til å starte opprydningen i langrennsmiljøet i etterkant av Vancouver-OL, ble den samme Tsjarkovski avsatt som sjefstrener. Han fikk imidlertid være med videre på landslaget som såkalt «sjåfør». Etterpå viste det seg at han satt i førersetet andre steder enn i bilen.

MEN midt i denne ukulturen er det altså ærlige russiske enkeltutøvere med den samme idrettsgleden og de samme prestasjonene som rører alle som elsker sport. Som Nikita Kriukov da han pigget inn OL-gullet sitt i Vancouver i 2010.

Nikita konkurrerte i Sotsji også tilsynelatende uten å være på noen svindelliste eller få prøveglassene sine manipulert. Hvorfor vet vi ikke. Denne gangen har han ikke gjort noe annet enn å forsvare lagkameratene. Det vi imidlertid vet, er at det er et samfunnsmessig gode å holde alle for rene inntil det motsatte eventuelt er bevist. Det alene er grunn bra nok til å vurdere russernes prestasjoner i Pyeongchang på samme vis som vi ser på alle de andre.

Og om du i tillegg vil ha det ekstra spennende, er det av og til greit å gjøre som meg. Å heie på en russer.