Siste høst med denne gjengen

ROSENBORGS storhetstid kan raskt oppsummeres i ett navn og én konkurranse: Nils Arne Eggen og Champions League. I løpet av høsten er Eggen ute av Rosenborg og Rosenborg ute av Champions League. Det første er for lengst bestemt, det andre er det eneste sannsynlige utfallet basert på de siste sesongenes resultater og prestasjoner.

  • Spørsmålet er hva som skjer etterpå: Om det er selve storhetstida - eller bare en epoke - som er over.

FORHÅPENTLIGVIS bare det siste. Åge Hareide er trolig den beste etterfølgeren Eggen kan få. Og spillerstallen er Norges beste. Alt ser smidig og greit ut så langt. Rosenborg har gjort et utmerket arbeid med å forvalte arven etter Eggen.

SAMTIDIG ER det helt avgjørende for Hareides suksess at han klarer å skape noe nytt. Et lag med nye fjes og kanskje et par nye roller. Et lag med identitet som kan knyttes til Hareides navn - ikke hele tida sammenliknes med de beste årgangene til Eggen.

Og det kan være et tidkrevende arbeid. I hvert fall kan Hareide trenge et tidsperspektiv som gjør at både han og omgivelsene må tåle at et seriegull eller to går tapt.

Og da forsvinner også moroa på høstkvelder som denne.

I KVELD GÅR Fotball-Norge bortskjemte og forventningsfulle inn i den åttende høsten på rad med Rosenborg på dette nivået. Antakelig også litt bevisst glemsomme. Kunnskap gir ofte smerte. Og visst kan det være litt smertefullt å se tilbake på Rosenborgs siste sesonger i Champions League.

FJORÅRETS innsats kan fort oppsummeres slik:

  • Mot Juventus (1- 1 hjemme, 0- 1 borte): Flaks i begge kampene. Stort sjanseundertall. Bare keeper Arni Arason holdt RBK unna to klare nederlag.
  • Mot Porto (1- 2 på Lerkendal, 0- 1 i Porto): Underlegne i begge kampene - og definitivt i Porto, der Arason nok en gang briljerte. To fortjente tap.
  • Mot Celtic (0- 1 borte, 2- 0 hjemme): Klart svakere enn Celtic i Glasgow. Litt bedre enn Celtic på Lerkendal, med ekstremt høy effektivitet: To mål og ett straffespark på de fire første sjansene. Positivt naturligvis, men uvanlig. Og selv da var Arason Rosenborgs viktigste spiller.

ALT DETTE ER GLEMT NÅ. I hvert fall virker det slik når vi lytter til deler av den offisielle forhåndspraten. Den handler om at Rosenborg kan vinne denne kvalifiseringsgruppa og ava nsere i Champions League.

  • Det kan de naturligvis. Akkurat som Norge kan vinne fotball-VM.
  • Men det er svært lite sannsynlig. Og meningsløst å snakke høyt om.

NØKTERNT SETT skal vi ikke forvente noe mer enn at Rosenborg vinner en hjemmekamp eller to. Som den i kveld kanskje, mot et Inter som knapt har startet sesongen. Verken prestasjonene i Tippeligaen, kvalifiseringskampene mot Brøndby eller de siste sesongenes resultater tilsier noe annet.

ET PAR INTERESSANTE fellestrekk ved fjorårets Champions League-kamper:

  • I kampene der Rosenborg scoret mål, scoret motstanderen alltid først.
  • Og Rosenborgs beste perioder kom nesten uten unntak etter at motstanderen scoret.

SAMME TENDENS har vi registrert i Tippeligaen. Rosenborg har ikke løftet seg opp på et forventet nivå før kampen har fått elementer av klisjeer som «bære eller briste» og «ingen ting å tape». På norske baner har skjerpinga ofte gitt uttelling på tampen av kampen. På Champions League-nivå vil det bare unntaksvis holde til poeng.

I kveld må Rosenborg tørre å score først.