VM gull Norge kvinnehåndball

Siste hvite VM-gull!

Etter en VM-finale der håndballjentene var bedre en noen gang, kan sporten sette seg et enda høyere mål.

DET BESTE NOENSINNE: Strålende VM-finale av Norge. Det skyhøye nivået på denne gjengen er et flott utgangspunkt for å ta enda en utfordring: Neste VM-gull er det flott om Norge sikrer med en tropp som speiler hele bredden av folket vårt: FOTO: Beate Oma Dahle / NTB
DET BESTE NOENSINNE: Strålende VM-finale av Norge. Det skyhøye nivået på denne gjengen er et flott utgangspunkt for å ta enda en utfordring: Neste VM-gull er det flott om Norge sikrer med en tropp som speiler hele bredden av folket vårt: FOTO: Beate Oma Dahle / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

SANNSYNLIGVIS har håndballjentene aldri vært bedre enn i den vanvittige omgangen i går da Norge knuste olympiamester Frankrike på fart, kloke valg og en Silje Solberg i mål verdt et VM-gull alene.

Denne dramatiske finalen der Norge kjempet seg fra seks mål under til 29 - 22 og sju mål over, kom med alt det beste håndballjentene kan gi oss.

For motstanderen var formidabel:

- Kanskje det beste dette franske laget noen gang har prestert, skriver storavisa Le Monde om førsteomgangen i denne herlige kampen der alt gikk fra fransk jubel til norsk gull på en utrolig halvtime, og hyller raust de norske håndballjentene.

I hele den lille håndballverdenen, omtales dette som en av sportens mest oppsiktsvekkende seire noensinne. Håndballjentene våre roses av konkurrenter i Sverige og Danmark. Bare ett av håndballens aller beste lag kunne forvandle en VM-finale så totalt.

- Jeg er ikke noe geni, sa Thorir Hergeirsson; treneren som har vunnet mer enn noen, da TV3s reporter etterpå ville høre hvilken trylleformel islendingen hadde brukt for å snu finalen totalt fra pausen.

For det var spillerne selv som snudde dette med alt de har lært fra en norsk håndballkultur som aldri har stått sterkere verken i bredde eller elite.

DEN felles forsvarsjobben som fulgte var råsterk. Silje Solberg kunne stenge buret for kvelden. De franske OL-mesterne sluttet så å si å lage mål, mens håndballjentene skrudde på farten i angrep og lyktes med alt.

Ta for eksempel Henny Reistad; ungjenta som har hatt et tøft mesterskap med tunge perioder, men som presterte på topp til rett tid:

- Så kom vi til finalen og viste hvor gode vi var, sa Henny til TV3 mens tårene presset på.

De tårene kledde innsatsen. Prestasjonene ute på banen var formidable da et utspilt Norge ble presset som verst. At det største talentet fra den brede norske håndballkulturen med 5 mål på 5 forsøk skjøt Norge rett mot gullet, er nesten som et tegn på denne jubeldagen:

  • En glitrende VM-triumf etter tiår med norske seire og medaljer i fleng, forteller at denne sporten har kraft i seg til å løse enda en utfordring.

Og sikre at kvinnehåndballen blir nasjonalsporten vår også for framtida.

FOR forskjellen på disse to VM-finalistene som har delt på mesterskapsgullene de siste åra, må ha vært påfallende på TV-skjermen din:

  • Mens fransk håndball i en årrekke har vært flerkulturell, er norsk håndball forblitt blendahvit.

Denne skjeve rekrutteringen til kvinnehåndballen vår, har tilsynelatende ikke gjort noe på resultatene. Norges innsats de siste tiåra i denne sporten kunne knapt vært bedre.

Siden gjennombruddet seint på 1980-tallet har kvinnehåndball etablert seg som nasjonalsport med en seer -og leserinteresse som bare blir slått av de store skiidrettene. Det siste norske gullet ble sett av imponerende 1,1 millioner seere på TV3.

Men da er vi også i kjernen av dette problemet:

  • En nasjonalsport må over tid speile den norske befolkningen.

Og på håndballbanen mangler det noe viktig akkurat der.

SEINEST rett før VM havnet håndballpresident Kåre Geir Lio i en heftig diskusjon i Aftenposten etter at Oslos myndigheter krevde en mer sosialt bevisst sport:

- Jeg blir skikkelig provosert av måten Håndballforbundet tar tak i utfordringene med at det er for få med minoritetsbakgrunn som driver håndball, sa Omar Samy Gamal byråd for idrett, og pekte på høy lisens som en barriere inn i sporten:

- Problemet er at forbundet har den høyeste spillerlisensen med rådyre og unødvendige forsikringer av alle breddeidrettene. Og at pengene går til landslagene, mente han.

Håndballpresidenten svarte at Oslos myndigheter har misforstått finansieringen, og understreket sportens rett til fritt å kunne organisere sin egen drift.

I ET norsk samfunn der idretten er tett knyttet til fellesskapet, er denne friheten likevel en balansegang. Håndballfolket selv ønsker jo en best mulig integrering. Dessuten vil sporten slite når storsamfunnet ikke synes den prioriterer ressursene sine riktig:

- Vi har kritisert Norges idrettsforbund og særlig Håndballforbundet for dette. Vi opplever dessverre liten vilje til å lytte, påpekte byråd Gamal videre til Aftenposten.

Og da har sporten et begynnende problem.

NETTOPP i Oslo har det i år vært oppgjør på kammerset mellom den svært sosialt bevisste idrettskretsen og Håndballforbund om de høye lisensene.

I denne interne diskusjonen har håndballen fått støtte av Norges idrettsforbund, men det er jo i seg selv problematisk etter det omdiskuterte skjulte samarbeidet mellom håndballpresident Lio og den kommende idrettspresident Berit Kjøll under valgkampen våren 2019.

MEN først og fremst er det uklokt av norsk håndball å gå i forsvar når storsamfunnet setter spørsmålstegn ved driften. Kunnskapsrike Kåre Geir Lio og sporten ønsker jo selv å løse denne utfordringen. I en idrett som har doblet medlemsmassen de siste tjue åra, er bredden pr. definisjon det viktigste.

For det er tiår siden håndballen begynte å jobbe for å få med flere av innvandrerjentene. Her skulle det meste ligge til rette siden håndball egentlig er billig om lokalsamfunnet hjelper med en innendørshall.

Derfor har mange klubber satt i gang egne aktiviteter for å rette på skjevheten.

MÅLT i toppspillere har den satsingen foreløpig bare gått sånn noenlunde:

  • Jente -og kvinnelandslagene våre er så blendahvite at de for lengst er blitt materiale for samfunnsforskere.

Nå er oppgaven å finne ut hva som mangler i sport og samfunn for å få en fullt ut inkluderende nasjonalidrett. Der er høye lisenser og treningsavgifter sikkert en faktor, men det er åpenbart flere.

Den største utfordringen for en enda mer inkluderende norsk idrett, er jo å holde flere tenåringsjenter fra innvandrermiljøer lenger i de lokale klubbene. Mens gutta fra mange av disse ulike kulturene får fortsette med leken, faller jentene fra.

Om det er helt frivillig, en følge av forventninger blant de nærmeste eller manglende tilbud fra klubbene, vet vi ikke nok om.

RART PÅFUNN: Håndball-VM pågår for tiden i Spania, et land med en del rare og fascinerende festivaler og tradisjoner. Video: Rødt Kort / Pambou. Vis mer

HÅNDBALLEN har for eksempel en begrenset internasjonal utbredelse. Mange av de største innvandringsgruppene i Norge kommer fra land helt uten bakgrunn i denne sporten. Det preger kanskje den manglende fremmedkulturelle rekrutteringen.

Da hjelper det at håndballen er kommet inn i barneskolen igjen. I høst har sportens prosjekt «Kast ballen» blitt brukt blant de aller yngste fra 1. til 3. klasse, med mye glede. Og klar økning av unger som vil spille håndball i klubb.

Tiltaket er fint, og har et flott navn. Det er jo dette den beste idretten vår dreier seg om; altså det å gjøre det enkelt slik at hele flokken får være med. Sånn at noen finner seg en lokal håndballklubb, og at mange flere får bedre kontroll over kroppen til nytte gjennom hele livet.

At alle faktisk lærer å kaste den ballen, og kan få leke. Som de aller beste jentene inn til enda et VM-gull.

Kanskje det siste helhvite norske gullet om håndballfamilien når et enda høyere mål.

FOTNOTE: Kari Battset Dale ble svært fortjent kåret til VMs viktigste spiller. I finalen var hun igjen strålende både i forsvar og angrep. På stjernelaget ble det plass til både Nora Mørk og Henny Reistad, men ikke til den norske kapteinen Stine Bredal Oftedal. Det får så være. Stines oversikt og tempo var igjen avgjørende da Norge spilte på sitt absolutt beste.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer