Siste skrik på Bislett

I kveld bør du dra til Bislett om du befinner deg i Oslo mellom klokka ni og ti. Alle andre bør skru volumet på TV-apparatet opp til maks. For å få med seg historiens siste Bislett-brøl.

De frivillige sliterne på Bislett har vasket stolene, flikket på murpussen og fjernet de smuldrende betongbitene som er en risiko for publikum. Innenfor de 70- 80 år gamle veggene har de gjort seg ekstra flid - motivert av nostalgiske minner, olympisk romantikk og vemod fordi det kanskje er slutt. Nå vil de ha sommervarme, sol og medvind på langsida. Slik det var 28. juli for to år siden da Trine Hattestad kastet 69,48 meter og satte verdensrekord nummer 62 på friidrettsbanen Bislett. Stevnegeneral Svein Arne Hansen er alvorlig redd for at han den gangen hørte Bislett-brølet på sitt mest ekstatiske for siste gang.

- DET ER DESSVERRE veldig stor sjanse for at årets stevne blir det siste i rekken. Om ikke noen får ut fingeren snart, så blir det ikke flere stevner, sier han.

Med «noen» mener Hansen bystyret i Oslo. De han hadde håpet skulle fatte et vedtak om utbyggingen av Nye Bislett før ferien. Det rakk de ikke. Utbyggingssaken som har pågått siden C.F. Møllers Tegne-stue i 1995 vant arkitektkonkurransen, får nå sin avgjørelse i tredje kvartal. Håper man.

Svein Arne Hansen sikter også til Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) og president Lamine Diack. Som siden nyttår har ruget på beslutningen om hvilke to stevner som skal fjernes fra Golden League-serien. Bare fem skal stå igjen. Monaco, Zürich, Brussel og Paris er så godt som sikre. London, Roma, Stockholm og Berlin - alle med åtte løpebaner - vil også danke ut Oslo og Bislett.

- Vi slåss både ute og hjemme. Om igjen og om igjen. Ting tar tid. Men det er vel her som det er i andre deler av livet også. Litt flåsete sagt, har vi drevet mye langdistanse i denne saken, sier Tom Fremstad, leder i Bislett Alliansen.

Oslo-politikerne vil gjerne ha beslutningen fra IAAF før de bestemmer seg. En garanti for fem nye år med Bislett Games har sitt å si for om man går for å rive gamle Bislett og det omfattende utbyggingsalternativet til 670 millioner kroner. Eller om man isteden rehabiliterer det eksisterende anlegget og klarer seg med en kostnad på 183 millioner kroner.

Diack og IAAF sitter for sin del og venter på en garanti for at Bislett får åtte løpebaner og en generell infrastruktur som tilfredsstiller de tekniske kravene til et moderne idrettsarrangement. Dette ligger ikke inne i det billige alternativet.

- Det skje noe snart, sier Fremstad.

BISLETT-ALLIANSEN VET så inderlig vel at framtida til Bislett Games avhenger av finansieringen til det dyreste alternativet. Eller i verste fall en noe moderert utgave. Uten åtte løpebaner er det uansett kroken på døra. I kveld inviteres derfor alt som kan krype og gå av beslutningstakere til hedersplasser på Bislett.

- Statsminister, kulturminister, ordfører, viseordfører og idrettspresident kommer. Stevnedagen er ikke riktig arena for å diskutere saken, men de får se hva vi har og vi kommer til å poengtere dette på nytt, sier Fremstad.

Det er slett ikke tilfeldig at årets stevne har flere verdensstjerner på programmet enn på mange år. Overfor IAAF er resultater for rekordbøkene argumenter nesten på linje med hard valuta. Arenaen med verdensrekorden på 100 meter fjernes for eksempel ikke med et pennestrøk.

- Vi er fortsatt optimister, og gir full gass, sier Fremstad.

Superløp av Maurice Greene og Marion Jones har muligens ikke samme innflytelse på Bondevik og Svarstad Haugland. Men førstnevntes begeistring for idrettsprestasjoner på øverste hylle kan kanskje påvirke sistnevnte til å bevilge mer fra statskassa til utbyggingen. Det er fortsatt noen som håper det etter at Bislett Alliansen og Oslo-idretten i fjor høst følte seg både lurt og sviktet av Svarstad Hauglands departement. Bislett-forkjemperne hevder fortsatt at Kulturdepartementet gikk fra et tidligere løfte om å finansiere rundt 150 millioner av 670-millionersanlegget. Isteden finansierer staten rundt 50 millioner kroner. Det var med vissheten om en ekstrakostnad på 100 millioner kroner at Oslo-politikerne for alvor begynte å fryse på beina. Siden har saken bare dratt ut. Og dratt ut. Mens debatten har rast i Aftenposten.

IMENS SPILLES DET fotballkamper på lavere nivå (rundt 40 i sesongen) og arrangeres friidrettsstevner og trening på Bislett. Som breddeidretts-anlegg er Bislett ifølge Fremstad det mest brukte i landet. 222000 timer ble Bislett brukt i fjor. Disse timene finansieres i en stor grad av inntektene fra Bislett Games.

- For oss er Bislett Games en slags morsmelk for resten av Friidretts-Norge, sier Fremstad.

Slik ønsker både forkjempere og motstandere at det fortsatt skal være - uansett om det bygges nytt eller repareres. Eller retarderes:

Poeten og skøyteentusiasten Jan Erik Vold har nemlig slett ikke gitt opp. Etter 13 isfrie sesonger skriver han fortsatt engasjerte kronikker for å få islagt Bislett om vinteren.

Skøyteløp er neppe med i vurderingen til IAAF-president Diack fra Senegal. Han skulle ta beslutningen om Bislett Games' skjebne på styremøtet 3. juni. Muligens kom begeistringen over fedrelandets suksess i fotball-VM i veien for det. I går holdt han tale på jordbærpartyet i Oslo rådhus.

Og sa: - Bislett Games har en stor sjanse til å bli med i Golden League i framtida.

- Dette var veldig pene ord. Det virker som om vi er med. Sa Svein Arne Hansen til Dagbladet etterpå.

Muligens hadde han moderert seg om han hadde hørt Diacks utfyllende kommentarer til Dagbladet etterpå:

- Sjansen for å være med videre er seksti- førti, førti- seksti eller femti- femti. De må forbedre fasilitetene.

Dermed er Bisletts framtid som vert for verdens beste friidrettsnavn helt i hendene på bystyret og ordføreren.

Som aller helst snakker om vinter-OL i Oslo i 2014.

For vår skyld gjerne med skøyteløp under tak på Bislett. Og nye vegger.

De gamle er i ferd med å falle ned.

<B>FORNØYD AUTOGRAFJEGER: Alltid like populære Sebastian Coe satte hele fire verdensrekorder på Bislett. 800-meter, en engelsk mil og to ganger på 1000-meter.
<B>GA ALLTID ALT: For første gang på mange år blir det i dag spyd uten Trine Hattestad. For to år siden satte Trine Bisletts hittil siste verdensrekord med et kast på 69,48 meter.