PÅ VEI INN: Karen Kvalevåg geleides til toppen i norsk idrett av idrettspresident Tom Tvedt og kommunikasjonssjef Nils Røine. Heretter blir det hun som må vise vei. FOTO: Thomas Rasmus Skaug /
PÅ VEI INN: Karen Kvalevåg geleides til toppen i norsk idrett av idrettspresident Tom Tvedt og kommunikasjonssjef Nils Røine. Heretter blir det hun som må vise vei. FOTO: Thomas Rasmus Skaug /Vis mer

Karen Kvalevåg ny generalsekretær Norges Idrettsforbund

Siste VIP-party? Revisor overtar ansvaret for gjestelista

Idretten gikk for det trygge.

MED valget av en statsautorisert revisor som ny generalsekretær i Norges Idrettsforbund har idrettslederne tatt en u-sving i forhold til de siste dagers fortellinger om festvanene i den øverste norske sportsadelen. Om da de ikke først og fremst mener at det er selve fortellingene som trenger en revisjon.

Den utfordrende kampen om idrettens omdømme kan Karen Kvalevåg uansett kaste seg inn i med blanke ark. Det er ikke akkurat noen velkjent VIP som overtar den høyeste administrative stillingen i norsk idrett. Kvalevåg har solid ledererfaring fra næringslivet, kan mye om norske mat -og handlevaner, men har aldri markert seg i diskusjonen om hva den frivillige idrettsbevegelsen skal bidra med i samfunnet.

Det får hun definitivt sjansen til nå.

FOR det som kreves av den nye generalsekretæren i Idrettsforbundet er at hun på troverdig vis klarer å fronte det spesielle i en bevegelse som tilsynelatende er i full spagat mellom det hverdagslige sosiale barne -og ungdomsarbeidet Norge rundt og fester på olympisk nivå.

Halvannet års storm rundt Idrettsforbundet forteller at det fordrer både en grunnleggende ærlighet og en god formidlingsevne. Til nå har det i hvert fall skortet på det siste.

SELVSAGT burde idrettspresident Tom Tvedt umiddelbart vært den som hadde forklart sammenhengene i den bilagsbunken som denne uka er blitt åpnet på Idrettens Hus. I påvente av nettopp sin nye generalsekretæren var han alene om å kunne overbevise oss alle om at nettverksbyggingen i Sotsji og på Lillehammer i det minste var et nødvendig forsøk for å få vinter-OL til Norge.

Dette var den forrige generalsekretærens store prosjekt. Med Inge Andersen som administrerende sjef hadde norsk idrett en klar, langsiktig strategi på å bygge opp en politisk forståelse for idrettsbevegelsen uavhengig av partigrensene. Den forståelsen skulle sikre både breddearbeidet og elitesatsingen. Her var OL på hjemmebane både et viktig verktøy og i seg selv et smått eventyrlig mål.

DA OL-drømmen brast, var det Andersen som jobbet bevisst videre for å holde Norge i posisjon som søkerland. Gjestelistene på de omtalte VIP-festene hjemme hos stortingspresident Olemic Thommessen viser strategien:

  • . Dette var ikke party for festglade idrettstopper, men et forsøk på å styrke alliansen med nasjonale politikere og internasjonale idrettssjefer.

Derfor var halvparten av de 30 gjestene på den første festen IOC-president Thomas Bach og hans hoff som under glansen av det norske monarkiet ble koblet til kulturminister Linda Hofstad Helleland. Gjestelista var omtrent lik på den andre festen, men der fikk kulturministeren selskap av statsminister Erna Solberg og hennes rådgivere.

Inge Andersen selv var en av bare to norske idrettstopper som var med på begge selskapene. Ellers var lederne i Norges Idrettsforbund knapt nok representert. De idrettsfolkene som fikk en forhåpentligvis hyggelig fest var nasjonale sportsidoler som Bjørn Dæhlie, Vegard Ulvang, Anette Sagen, Kjetil Andre Aamodt og Tora Berger. De fleste av dem som inviterte på fest nummer to uten alkoholservering.

Alkoholregningen på den første festen var forøvrig 5 000 kroner fordelt på 30 personer; under to hundre kroner pr gjest. Det er altså mulig at det folkelige inntrykket av de norske idrettstoppenes VIP-party-kultur på det lokale vertshuset til stortingspresident Olemic Tommessen må revideres.

AKKURAT disse to festene var definitivt mer politikk enn party. De ga for eksempel Idrettsforbundets visepresident Kristin Kloster Aasen bedre sjanser til å bli valgt inn i IOC. Hun er Gerhard Heibergs ønskekandidat når han nå slutter, og er på alle måter en representant for de beste verdiene i den demokratiske norske idrettsbevegelsen. De to var naturlig nok til stede på begge middagene.

Det samme var kulturminister Helleland nettopp for å sikre seg gode IOC-kontakter. Ungdoms-OL på Lillehammer ble denne ganske så ferske idrettsministerens gjennombrudd som kandidat til internasjonale oppgaver på sportsområdet. Disse treffene i februar 2016 bidro til at hun et halvt år seinere fikk det innflytelsesrike vervet som visepresident i Verdens Antidopingbyrå (WADA). Det i seg selv er et fint resultat for norsk idrett med store muligheter for å kunne påvirke utviklingen i antidopingarbeidet. For eksempel da Helleland i forbindelse med saken mot Therese Johaug i Idrettens Voldgiiftsdomstol (CAS) , til slutt valgte å kjempe for offentlighetens rett til å få innsyn også i idrettsjussen.

FOR Karen Kvalevåg som ny generalsekretær blir de nasjonale kontaktene definitivt viktigst. Norsk idrett under Inge Andersen og hans ulike presidenter har jobbet fram en formidabel økning i offentlig støtte til breddearbeidet:

  • I løpet av de ti siste årene har fellesskapets finansiering av norsk idrett justert for konsumprisindeksen steget med hele 43 prosent.

Det er de rammene som nå skal sikres.

Da må nok revisjonen av norsk idretts omdømme omfatte langt mer enn en bunke regnskapsbilag.