Sjakklegendens utrolige historie

Gikk fra ingenting til verdensmester og Sovjetunionens kjæledegge. Nå er milliardæren Tromsø-ambassadør.

KONGEBOAEN: Anatoly fikk tilnavnet på grunn av måten han kvelte motstanderne på sjakkbrettet.
Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
KONGEBOAEN: Anatoly fikk tilnavnet på grunn av måten han kvelte motstanderne på sjakkbrettet. Foto: Frank Karlsen / DagbladetVis mer

OSLO (Dagbladet): Frimerkesamlingen hans skal være verdt over 90 millioner kroner, han ryktes å være milliardær og han har spilt flere av tidenes mest bisarre VM-kamper.

Men sjakklegenden Anatoly Karpov (62) er gentlemann til fingerspissene, korrekt antrukket i grå dress og med like lysende øyne som i glansdagene på 70- og 80-tallet.

Håret er presisjonsgredd, slik det høver seg for en sjakkmester fra Russland. Men mannen som tar i mot Dagbladet på Grand Hotel i Oslo er ikke like grå som dressen. Tvert i mot.

Tromsø-ambassadør Karpov var verdensmester fra 1975 til 1985, i tillegg til seks år på 90-tallet. Nå er han på besøk i Norge som nyutnevnt ambassadør for den enorme sjakkturneringen sjakk-OL, som arrangeres i Tromsø neste år med over 5000 besøkende.

Karpov er også her som ambassadør for World Cup-turneringen i sjakk som startet i Tromsø i går. Sjakkturneringen er en viktig brikke i den omstendelige kåringen av utfordreren til neste verdensmesterkamp i sjakk — altså for å finne personen som om to år skal utfordre vinneren av VM-kampen mellom Vishny Anand og Magnus Carlsen nå i november.

Turneringen er enormt sterk og 128 deltakere i verdenseliten skal kjempe etter cup-prinsippet — helt fram til finalen i starten av september.

Kongeboa Men denne artikkelen skal ikke handle om World Cup, og heller ikke om Simen Agdestein og Jon Ludvig Hammer og de andre nordmennene som skal forsvare Norges ære i Tromsø. Dette er en artikkel om Karpov selv - sjakkens kongeboa.

Tilnavnet har Karpov fått for sin tålmodige, kalkulerende og utmattende spillestil. Karpov spiller på de små fordelene, og, i likhet med kvelerslangen «boa constrictor», kveler han byttet sitt sakte, men sikkert, trekk for trekk. Der Bobby Fischer var kreativ og gal, der Garry Kasparov var aggressiv og angrepsvillig, der viste Karpov sin stoiske ro.

Men han var en like farlig motstander i sine glansdager.

- Hvem er den beste spilleren du noen sine har møtt?

- Meg selv, svarer Karpov etter en liten tenkepause, og med et lurt smil.

PRESIDENTVENN: Karpov har alltid hatt nære bånd til Moskva og Kreml. Her møter den folkevalgte sjakkspilleren Vladimir Putin i 2011. Foto: Mikhail Metzel AP / Scanpix NTB
PRESIDENTVENN: Karpov har alltid hatt nære bånd til Moskva og Kreml. Her møter den folkevalgte sjakkspilleren Vladimir Putin i 2011. Foto: Mikhail Metzel AP / Scanpix NTB Vis mer

- Jeg liker å tro at på mitt beste kan jeg konkurrere med hvem som helst, sier russeren.

Gråt da han tapte
Han lærte sjakk av sin far da han var fire år gammel, men hver gang han tapte begynte han å gråte. Til slutt fikk han streng beskjed om at hvis han gråt en gang til, kom de ikke til å spille mer.

12 år gammel ble gutten fra Zlatoust ved Ural-fjellene tatt inn på sjakkskolen til verdensmester Mikhail Botvinnik. Skolen for de beste av de beste. Men Botvinnik var ikke imponert.

- Gutten har ikke peiling på sjakk. Det er ingen framtid for ham i dette yrket, skal Botvinnik ha sagt.

Det var ord han måtte spise i seg. For Karpov var en flittig student, og han slukte leksene og sjakkbøkene Botvinnik ga ham.

Ved siden av sjakken studerte Karpov økonomi og matematikk, men det var sjakken som tok av. Han vant større og større titler, ble juniorverdensmester, og i 1973 kvalifiserte han seg til kandidatturneringen i sjakk året etter, turneringen som kårer utfordreren til verdensmesteren.

Klar for Fischer Dette var under den kalde krigen, og sjakk var et viktig redskap for Sovjet i propagandakrigen. I 1972 hadde verden stått stille da en kald krig i miniatyr hadde utfoldet seg på sjakkbrettet på Reykjavik på Island. Amerikanske Bobby Fischer hadde alene beseiret Boris Spassky og hele det sovjetiske sjakkmaskineriet.

Dette såret hele Sovjetunionen og Spassky måtte reise hjem i skam.

Og i kandidatturneringen i 1974 beseiret Karpov nettopp Spassky i semifinalen, før han ekspederte Viktor Korchnoi i finalen. Med den overraskende seieren var det plutselig Karpov som skulle møte Fischer, den eksentriske og geniale amerikaneren.

Dessverre ble kampen aldri noe av. Fischer insisterte på en rekke krav for å spille kampen, noe det internasjonale sjakkforbundet nektet å godta. Enormt populære Fischer ble strippet for tittelen sin, og tittelen i stedet gitt til Karpov uten kamp. Bare 23 år gammel var det plutselig Karpov som satt på verdens sjakktrone.

Tittelkamp og drama Karpov spilte alt av superturneringer i tida som fulgte, med svært gode resultater. Men det er verdensmestertittelen alt handler om i sjakk, og i 1978 skulle Karpov for første gang forsvare tittelen.

ERKERIVALER: Stemningen mellom Karpov og Garry Kasparov (bakgrunnen) har ikke alltid vært like hjertelig som her, i London i 2010 da Kasparov støttet Karpovs forsøk på å bli president i FIDE Det internasjonale sjakkforbundet. Foto: Sang Tan AP / Scanpix NTB
ERKERIVALER: Stemningen mellom Karpov og Garry Kasparov (bakgrunnen) har ikke alltid vært like hjertelig som her, i London i 2010 da Kasparov støttet Karpovs forsøk på å bli president i FIDE Det internasjonale sjakkforbundet. Foto: Sang Tan AP / Scanpix NTB Vis mer

Motstander var den gamle kjenningen Viktor Korchnoi, som to år tidligere hadde hoppet av til Vesten. Korchnoi hadde følt seg motarbeidet i Sovjet og så ingen annen utvei.

Dermed var det igjen duket for en prestigekamp for Sovjetunionen på sjakkbrettet. De kunne ikke tape for en avhopper til Vesten.

VM-kampen skulle spilles på Filippinene, men bråket startet allerede før første parti var spilt, og dreide seg om hvilke flagg som skulle stå på spillebordet. Karpov skulle ha sovjetisk, mens Korchnoi ville spille med sveitsisk, siden det var der han hadde bosatt seg. Det nektet Sovjet å godta. Dermed ville Korchnoi spille med et hvitt, statsløst flagg på bordet. Til slutt bestemte juryen å droppe alle flagg.

Speilsolbriller I oppgjøret i kandidatmatchen i 1974 hadde Korchnoi blitt plaget av Karpovs vane med å stirre motstanderen i senk. Som et mottrekk spilte Korchnoi første parti med solbriller med speil - slik at Karpov ble stirrende i sitt eget speilbilde. Karpov protesterte, mente seg blendet av lyset i solbrillene, men til ingen nytte.

Det krydde av KGB-agenter på Filippinene under kampen. Et par dager før matchen, ble Korchnois medbrakte, mørkegrønne stol plukket fra hverandre og gjennomlyst med røntgenstråler på det lokale sykehuset. Ingen uregelmessigheter, skjulte sensorer eller hemmeligheter ble funnet.

Nektet å håndhilse Det var flere sterke beskyldninger fra begge leirer. Alt det utenomsportslige styret gjorde at Korchnoi til slutt ikke ville godkjenne resultatet av kampen, men Karpov ble dømt som vinner med 16,5 mot 15,5 etter 32 partier over en periode på tre måneder. VM-kampen er kalt tidenes mest bisarre.

Underveis sluttet også Karpov å håndhilse på Korchnoi:

- Han kom med for mange personlige anklager, har Karpov sagt i ettertid, men han har også innrømmet at han ble advart mot å ta en «forræder» i hånda av offisielle rådgivere i Sovjet.

Korchnoi fikk sjansen til revansje i neste VM-kamp tre år senere, men nå var Karpov overlegen. Kampen er bare kjent som "Massakren i Milano".

Kamp mot Kasparov I 1984 var en ny motstander kommet på banen. Garry Kasparov. Der Karpov skulle vise seg tro og lojal mot systemet, og ønsket gradvis forandringer, både sjakkelig og politisk, var Kasparov den unge opprøreren.

Karpov og Kasparov skulle bli erkerivaler. Etter fem måneders intens kamp og 48 knallharde partier ble VM-kampen i 1984 stoppet på grunn av spillernes helse. Da ledet Karpov 5-3 i antall seire, der førstemann til seks ville vunnet VM-tittelen.

- Det var den lengste VM-kampen i sjakkhistorien. Om vi var utslitte? Ja, selvsagt, sier Karpov til Dagbladet i dag.

Ordkrigen fortsatte Men å stoppe kampen var kontroversielt. Karpov startet enormt og ledet en stund 5-0. Men yngre Kasparov kom sterkere og sterkere, og det var Kasparov som tok de tre siste seierne. Begge de to siste partiene ble vunnet av Kasparov før dommerne grep inn.
,
Beskyldningene haglet, men kampen var over.

REVANSJ: I 2009 møttes Karpov og Kasparov til omkamp i Valencia, 25 år dette deres vanvittig VM-kamp som varte i fem måneder. Til slutt ble kampen stoppet på grunn av spillernes helse. Da hadde Karpov ledelsen 5-3, men hadde tapt de to siste partiene mot utfordereren Kasparov. Begge spillere har i ettertid hevdet de ville fortsette kampen, men beskyldningene om urent trav har også haglet. Foto: Jose Jordan AFP / NTB Scanpix
REVANSJ: I 2009 møttes Karpov og Kasparov til omkamp i Valencia, 25 år dette deres vanvittig VM-kamp som varte i fem måneder. Til slutt ble kampen stoppet på grunn av spillernes helse. Da hadde Karpov ledelsen 5-3, men hadde tapt de to siste partiene mot utfordereren Kasparov. Begge spillere har i ettertid hevdet de ville fortsette kampen, men beskyldningene om urent trav har også haglet. Foto: Jose Jordan AFP / NTB Scanpix Vis mer

Året etter var det duket for omkamp. Kampen ble også sett på som et politisk oppgjør. Kasparov representerte det nye Sovjet og Mikhail Gorbatsjov - Karpov det gamle Sovjet og kommunistpartiet.

Denne gangen ble det spilt best av 24 partier, og før det siste var det klart at Karpov måtte vinne for å beholde tronen. Det greide han ikke, og dermed hadde verden fått en ny mester etter ti år med Karpov på tronen.

På 90-tallet fikk Karpov seks år til på tronen som verdensmester, men det var etter at Kasparov og en rekke andre hadde brutt med verdens sjakkforbund, og starten av et alternativt forbund. Dermed opererte sjakkverden med to mestere, slik vi har sett i boksing, helt fram til 2006 og gjenforeningen av titlene.

Politiker og milliardær Nå for tiden spiller Karpov mest oppvisningskamper. Tiden sin bruker han på en rekke verv, sin store formue og ikke minst på politikk. Han er medlem av den russiske nasjonalforsamlingen med fokus på energi og miljø.

Hvor rik Karpov egentlig er, er det få som vet. Ifølge sjakkblogger og sjakkspiller Susan Polgar skulle han ha vært god for opp mot to milliarder dollar allerede i 2007, etter å ha investert sjakkmillionene sine i gassfelt i Russland. Men på Forbes milliardærliste står han ikke.

Men en svært verdifull frimerkesamling har han. Verdien er anslått til 15 millioner dollar. Da Karpov i fjor solgte sin samling av belgiske frimerker gikk de for rekordsummer. Et brev med fem frimerker, sendt fra Antwerpen via Norge, og av alle steder stemplet Svinesund, til Hamburg, ble alene solgt for to millioner kroner.

- Jeg samler fortsatt frimerker, spesielt med sjakkmotiv, sier Karpov.

Frimerkesamlingen skal stilles ut for første gang i Tromsø neste år under sjakk-OL.

Sjakkpresident Karpov brenner for sjakken, og han mener sjakken trenger forandring, ikke minst i ledelsen av FIDE. I 2010 forsøkte han selv å bli president i det internasjonale sjakkforbundet, og ble støttet av både Magnus Carlsen og sin gamle erkerival Kasparov.

Den avstemmingen tapte Karpov, og 62-åringen har ikke vært nådig i sin kritikk av prosessen og FIDE. I Tromsø er det klart for valg igjen.

Karpov har foreløpig ikke bestemt seg om han vil stille, men det ser det ut til at Kasparov skal.

- Kommer du til å støtte Kasparovs kandidatur?  
- Ja, det vil være bedre enn det som er nå, sier Karpov.

STORKAMP: Oppgjørene mellom Karpov og Kasparov var alltid intense og fylt av drama. I over to tiår kjempet de to om å være verdens beste sjakkspiller. Foto: Jose Jordan AFP / Scanpix NTB
STORKAMP: Oppgjørene mellom Karpov og Kasparov var alltid intense og fylt av drama. I over to tiår kjempet de to om å være verdens beste sjakkspiller. Foto: Jose Jordan AFP / Scanpix NTB Vis mer

Kilder: LA Times, Wikipedia, www.mark-weeks.com, http://stampcollectingresources.blogspot.no, www.paulfrasercollectibles.com theguardian.com

KARPOV FOR PRESIDENT: Karpov tapte i 2010 kampen om tittelen president i verdens sjakkforbund, tross massiv støtte fra blant annet Magnus Carlsen og en rekke andre sjakkstjerner. I ettertid har Karpov kommet med skarp kritikk mot både prosessen og ledelsen i FIDE. Foto: Sang Tan AP / Scanpix NTB
KARPOV FOR PRESIDENT: Karpov tapte i 2010 kampen om tittelen president i verdens sjakkforbund, tross massiv støtte fra blant annet Magnus Carlsen og en rekke andre sjakkstjerner. I ettertid har Karpov kommet med skarp kritikk mot både prosessen og ledelsen i FIDE. Foto: Sang Tan AP / Scanpix NTB Vis mer