Sjanseløs i snøen

Når de norske utøverne er sjanseløse i snøen, lønner det seg neppe å klage på været.

PRAGELATO (Dagbladet.no): På distansen der vi lekte oss til VM-gull i fjor, var vi ikke i nærheten av medalje.

Slike skuffelser kan føres på den store kontoen for dårlig glid og ekkelt vær, men gjør langrennslederne det for lenge, ender det med overtrekk.

Denne smellen viser at det heretter gjelder å satse på unge fristilsløpere. Nå må Norge komme på offensiven igjen i den stilarten som tross alt avgjør de fleste internasjonale medaljene.

FOR denne gangen var det ikke uflaks som gjorde at vi ikke fikk utnyttet de sterke løperne på de to klassiske etappene.

Det som så ut som uthevet skrift på en trekantadvarsel mot all moderne fellesstart-langrenn, var i virkeligheten slik langrenn alltid har vært:

• Et spill opp mot dagens vær og føreforhold.

Forspranget de norske klassikerne ikke skaffet oss fordi det var umulig å dra fra i nysnøen, ble straks utjevnet da Frode Estil motvillig måtte gjøre jobben som skøyteløper.

Da var det de beste fristilsløperne som ble bremset, slik at det var mulig for vår omskolerte klassiker å henge med.

TUNGT I SNØDREVET: Frode Estil sender Tore Ruud Hofstad avgårde. Teten har passert for lengst. Foto: SCANPIX
TUNGT I SNØDREVET: Frode Estil sender Tore Ruud Hofstad avgårde. Teten har passert for lengst. Foto: SCANPIX Vis mer

I hvert fall en liten stund.

Stort lenger hadde vi ikke fristilsløpere gode nok.

ETTERPÅ går det an å synes synd på Jens Arne Svartedal og Odd-Bjørn Hjelmeset som ikke fikk uttelling for å ha truffet formen perfekt i deres siste OL.

Smørt bort på 15 kilometeren og snødd vekk på stafetten; slik glapp gullmulighetene til to av Norges beste skiklassikere. Men sånn har det glippet for store skiløpere i alle år.

Dette er uflaks som hører sporten til.

DENNE GANGEN går det ikke an å lete etter forklaringene i smørebua eller på det lokale værkartet som ikke ble som det skulle:

• Det er utvalget av fristilsløpere som svikter.

Da fjorårets verdensmester Tore Ruud Hofstad aldri fant formen, ble Norges manglende bredde igjen avslørt.

DE SISTE sesongene har diskusjonen om bruk av skiskyttere på langrennslaget blitt en gjespende gjenganger.

For lederne har det vært en tøff diskusjon siden de norske skiskyttergutta er TV-kjendiser langt større enn våre nestbeste langrennsløpere.

Mot gode TV-fjes er det vrient å vinne kampen om folket. Slik har langrennsledelsen hele tida vært presset, og brukt mye unødig tid på en debatt som har overskygget det virkelige problemet:

• Mangelen på nok nye skøytetalenter.

FOR DET er ikke Ole Einar Bjørndalen, Frode Andresen eller Lars Berger som er hele løsningen på fristilskrisa. For tida går de ikke fort nok, og til vanlig går de med gevær.

Blant de som starter uten, mangler Norge de aller beste fristils-spurtere i renn etter renn. I vinter har det riktignok kommet opp et par yngre løpere som også er tatt med til OL, men det er fortsatt en glipp opp til det desiderte toppnivået.

Å tette denne glippen, er den største utfordringen framover.

JEG SYNES langrennslederne skulle ha startet med å ta med Petter Northug jr. i OL-troppen.

I dag er det lett å si at han neppe kunne ha gått en dårligere skøyeetappe enn Estil eller Hofstad, men så enkel skal ikke denne debatten være.

Savnet av verdens beste junior gjelder ikke dette ene løpet, men den store mangelen på fristilsløpere med tempo til å gjøre også denne stilarten norsk.

AT IKKE alt i langrenn er norsk, går det imidlertid fint å leve med.

Sporten trenger hjemmeseire som dette. Det øker interessen i flere land og bidrar til at selv våre aller beste klassikere i snøvær ikke klarer å riste løs konkurrenter fra åtte, ti nasjoner uten hjemlig TV-publikum som ser skistafett som et nasjonalt være eller ikke være.

Nå er vi definitivt ikke, men kan trøste oss med at det sjelden blir bedre idrett av å konkurrere alene.

Selv om den aller beste klarte det i dag.

DEN ITALIENSKE ankermannen Cristian Zorzi var for noen år siden kjent som ren sprinter.

Så ville han bli noe mer, la om treningen og lyktes på OL-stafetten på hjemmebane i en løypa og i et vær der bare den aller beste kunne dra fra.

Med andre ord:

Det går an å skape noe nytt.

Også for den mest klassiske langrennsnasjonen.

BURDE GÅTT: Petter Northug jr.