Sjanseløse i penge-galoppen

Mens Østerrike har kjøpt et kanadisk treningsfjell fram mot OL 2010, prøver Norge å presse en tier ut av hvert kronestykke. Alle ressurser hentes ikke i banken.

BEAVER CREEK (Dagbladet): -  Østerrike bare finner seg partnere, kjøper rettigheter og betaler det det koster for å sikre optimale treningsforhold, sier Norges sjeftrener Marius Arnesen.

-  Økonomisk kan du godt si at det vi holder på med tilhører en annen planet.

Kjøpte fjellet

Slik de kjøpte seg eksklusive rettigheter i USA før OL i Salt Lake City 2002 - for likevel å miste to gull til Aamodt (Super-G og kombinasjonen), sølv og bronse til Kjus (utfor og storslalåm) samt både gull og sølv i slalåm til Frankrike - har østerrikerne vært ute med sjekkheftet igjen.

I Sun Peaks, 300 kilometer øst for Whistler Mountain der de alpine OL-øvelsene kjøres i 2010, har de nok en gang betalt dyrt for indrefileten. Østerrikerne betaler 5,5 millioner kroner for rettighetene til treningsfjellet, og for å være ett hundre prosent sikre på optimale snøforhold har de også kjøpt et nytt snøkanon-anlegg til skistedet.

I hele november de fem neste åra - og de to siste ukene før OL 2010 - får ingen andre lov til å nærme seg skistedet.\'

-  Selv ikke det kanadiske landslaget kan trene der når Østerrike har samlinger, sier Arnesen.

-  I kontrakten står det nemlig at de bare kan komme dit om de blir invitert - av østerrikerne.

 LITE PENGER - HØYE MÅL: Økonomisk er Norge på en annen planet enn Østerrike, men målsetningene er det ingenting i veien med. Landslagssjef Marius Arnesen (bak) vil at Lasse Kjus (t.v.), Aksel Lund Svindal og Kjetil André Aamodt skal ta 100 poeng per renn, pluss et OL-gull. Foto: Arnt .E. Folvik
LITE PENGER - HØYE MÅL: Økonomisk er Norge på en annen planet enn Østerrike, men målsetningene er det ingenting i veien med. Landslagssjef Marius Arnesen (bak) vil at Lasse Kjus (t.v.), Aksel Lund Svindal og Kjetil André Aamodt skal ta 100 poeng per renn, pluss et OL-gull. Foto: Arnt .E. Folvik Vis mer

Fire til en i trenere

Og der har du en del av den store forskjellen mellom verdens største alpinnasjon, Østerrike - og lille Norge. En annen er 19-5 i trenere, fordel østerrikerne. Og det er ikke lett å jobbe mot en slik overmakt som på toppen av det hele - i ni av ti tilfeller - har førsteprioritet hos utstyrsfabrikantene.

På papiret blir det liksom Vålerenga-Tufte hver eneste dag.

-  Fordi vi ikke er i nærheten av å være best på økonomiske ressurser må vi være best på andre ting, sier Marius Arnesen. -  Vi må rett og slett være mye smartere med de pengene vi bruker. Og så langt i år har vi klart det - vi har fått mye god trening ut av lite midler. Resultatene i Lake Louise (seier Lund Svindal, utfor - andreplass Aamodt, Super-G) bekrefter det.

Gode av det dårlige

Marius Arnesen tok over et norsk alpinlandslag på felgen etter fjorårssesongen. Etter en del runder i skiforbundet ble den tidligere utfortreneren oppjustert til landslagssjef. Og med lederkabalen på plass ble det lagt nye strategiske retningslinjer. Snillismen - «dette kan vi ta opp når vi evaluerer sesongen i april» - ble kastet på dynga og erstattet med tøffere, tettere og kontinuerlige vurderinger av landslagets status til enhver tid.

-  Etter en god 2003-sesong bare fortsatte vi uten å tenke oss om - vi trodde det gikk av seg sjøl, fortsetter Marius Arnesen. På bakgrunn av det kan du si at den svake sesongen i fjor gjør oss godt nå. For vi måtte gjøre noe - noe drastisk - og vi gjorde det.

-  I dag framstår vi som et helt nytt lag.

OL-gull, klart det!

Når verdenscupen fortsetter med Beaver Creeks Super-G i kveld norsk tid tror hele det norske laget på nye resultater. En helg i Canada var alt som skulle til for å skjønne at «hei, vi er jo i stand til å kjøre fort nok». Og slik er den programforpliktede og sesongoppleste målsettinga om klar resultatmessig framgang blitt til et trenerprofeti det er all mulig grunn til å tro på. Marius Arnesen sier:

-  Laget skal ta et OL-gull. Minst. I tillegg skal vi ha en del pallplasseringer i verdenscupen. Og jeg mener det er realistisk for laget å samle over 3000 poeng totalt i WC.

-  Det betyr et snitt på 100 poeng per renn og det har ikke Norge klart siden supersesongen 1999, sier Marius Arnesen.