Sjanseløse uten matchvinnere

På en god kveld kunne marginene vippet i Rosenborgs favør.

ARNI ARASON er Tippeligaens beste keeper. I går slapp han inn to skudd vi har sett ham blokkere på praktfullt vis i tilsvarende sammenhenger de siste sesongene. Harald Brattbakk er Tippeligaens mestscorende spiller. I går ble han byttet ut etter en snau time.

Det forteller oss mye om forskjellen på fotballhverdagene i Norge og festene i Europa. Men først og fremst at man er sjanseløse i kamper på dette nivået hvis man ikke har matchvinnere. Minst en i hver ende.

INTER HADDE ingen i eget mål i går. Til gjengjeld hadde de en hel haug framover på banen. Ikke voldsomt imponerende noen av dem. Men et par var på rett plass til rett tid. Større var ikke forskjellen på 0- 0 og 3- 0 i en kamp som dette.

ROSENBORG spilte jevnt med Inter i over en omgang. Ved pause hadde Inter hatt tre sjanser, Rosenborg to og en halv. Men Rosenborg hadde den desidert største: Da Azar Karadas vant en hodeduell med en midtstopper og en keeper på hjelpeløs halvdistanse - og bare var noen centimetere fra å nikke i gang et nytt under. Nesten på nøyaktig samme vis som Vegard Heggem gjorde seks år tidligere.

I STEDET KOM 0- 2-målet. I forlengelsen av den groveste av en hel rekke feilaktige offsidevurderinger. Og da er vi inne på den andre avgjørende mangelen Rosenborg hadde i går. Og som de dessverre ikke kan styre:

Marginene.

ALLE BAKLENGSMÅLENE handlet mer om uflaks og tilfeldigheter enn om graden av dyktighet hos Inter og Rosenborg. På en god kveld kunne disse marginene vippet i Rosenborgs favør, uten at noen hadde kalt det urettferdig.

Praten om flaks hadde ikke startet før Rosenborg eventuelt hadde utrettet et nytt mirakel - og vunnet. FOR: INTER var totalt sett det beste laget. Men Rosenborg var slett ikke så mye dårligere som resultatet tilsier. I nærmere en time spilte faktisk Rosenborg en av sine beste kamper på bortebane i Champions League.

DEFENSIVT FUNGERTE den nye formasjonen enda bedre enn i Amsterdam for ei uke siden. I går vant Rosenborg ballen i gunstigere posisjoner, og de hadde litt bedre kvalitet i overgangsspillet. Men igjen var det svakhetene ved den tradisjonelle Rosenborg-styrken som forhindret ytterligere offensivt trøkk. Omstillingen fra forsvar til angrep i den nye, mer baktunge formasjonen er åpenbart vanskelig. Spillerne har uvante utgangsposisjoner når ballen vinnes, og verken bevegelsene eller kommunikasjonen stemmer godt nok.

DERFOR HADDE Nils Arne Eggen all grunn til å være litt gretten etter sin siste bortekamp i Europa. Det finnes ikke noe mer frustrerende enn å sitte igjen etter en tapt fotballkamp med følelsen av at man ikke fikk vist hva man er gode for.

Samtidig skal Eggen - hvis han klarer - være stolt av det defensive fundamentet Rosenborg har lagt på tampen av hans trenerkarriere.

FOR DET ER ingen tvil om at justeringene etter 0- 5-tapet mot Lyon har vært vellykket. I Frankrike ble de rundspilt og ydmyket - og det hele virket ganske håpløst. I går var kampbildet et helt annet, hakket mer positivt enn i den oppløftende 1- 1-kampen borte mot Ajax.

Rosenborg satte seg kraftig i respekt med ni mann bak ballen, tøffhet i duellene og et eget spill med såpass mange sjanseskapende tendenser at Inter aldri klarte å styre kampen på egne premisser. Men Rosenborg manglet både matchvinnerne og marginene.